av Argumentet for at deler av verden har nådd et vendepunkt burde være sterkt nok, selv når man ser på overflaten. Tanker, ideologier og åndelige realiteter bærer frukt til de grader. For det meste er vi vitne til et angrep på det som en gang var en velsignelse. Samfunn var i stor grad preget av saltet og lyset som Guds folk skal være. Lyset har fått skinne i mange nasjoner og preget historien til den grad at vitnesbyrdet ikke kan fornektes. Mengder av bøker har blitt skrevet om dette. Oppvåkning, omvendelse og vekkelse har radikalt endret liv og samfunn verden over.
Det er en nådig og barmhjertig Gud som skriver historiens store linjer. Han vokter over det skapte som en far vokter sitt barn. Guds lengsel er etter modenhet, at menneskene skal ta ansvar for sine liv, komme til ham og vandre med ham. Den friheten han tillater, viser på en edrueliggjørende måte hva han egentlig forventer fra kronen av sitt skaperverk. På skremmende og underfullt vis er vi vevd sammen, i hans egen lignelse. Problemet kommer når vi slutter å ligne på Gud.
Synden fører til all mulig slags ødeleggelse. Det første er at vi blir det Skriften kaller daler og fjell. Noen blir nedtrykte mens andre blir stolte. Løgnene florerer. Lucifer ble forløper for fjellene. Han opphøyet seg selv og ville bli lik Gud. Mennesker som synder slik Lucifer gjorde sier, «Jeg er,» og setter seg med det over den aller høyeste Gud. Så finnes det også mennesker som sier, «Hvem er jeg?» De er knuste, misbrukte, undertrykte og tomme. Ofte er de ikke så veldig vanskelige å plassere. Hvor hørte fariseerne og de skriftlærde til? Hvor hørte kvinnen ved brønnen til? Hva med kvinnen som ble tatt i hor?
Jesu tilnærming var ganske så forskjellig avhengig av hvem han forholdt seg til. Han så dypere, der fjellene og dalene var. Så vakkert som slikt kan se ut i det naturlige, er det noe annet han vil se i vårt indre. Han har gitt løfte om å jevne ut forhøyningene og fylle opp dalsøkkene.
Hvordan ser vi menneskene vi møter? Kanskje er maskene mange, men klarer vi å se dypere? Det er ikke alltid som det fremstår utvendig.
Må Ånden få åpne våre øyne også!
