av I Salme 91 lærer vi en betingelse for de oppfylte løftene. Det andre verset forteller noe svært så vesentlig. Salmisten sier nemlig at YHVH (Herren) er den Gud han setter sin lit til. Der er ikke andre kilder for denne tilbederen. Å sette sin lit til Gud, betyr at vi velger å stole på ham, han er vår klippe og blir dermed vår tilflukt og vår borg.
Noah satte sin lit til Gud. Da Gud talte dette merkelige ordet om å bygge en båt langt inne på tørre landet, så adlød Noah. Han hadde øvelse i å vandre med Gud, for han ble sett som rettferdig. Denne arken ble til frelse for Noah og hans familie. Arken vitner også om nærhet til Gud. Det vitner om en som var villig til å følge Guds ord uansett hvor mye samfunnet rundt ham hånet. Arken ble et tilfluktssted fordi Gud var det sanne tilfluktsstedet.
Leser vi videre i Salme 91 ser vi hvordan mørket også er aktivt i sin utbredelse. Det søker å ødelegge, ta liv og stjele det som hører Gud til. Vi kan dermed ikke være passive i forhold til mørket. Hva betyr det så å komme inn i arken? Er det bare et sted med fred og ro på alle kanter?
Salmisten sto fremdeles i livets realiteter. Han var ute i krigen og kjente til utfordringer. Guds engler voktet hans veier. Der det var steingrunn skulle veien virke jevn. Der det var farer, som løve og hoggorm, skulle han ikke bli rammet av dem. Som i Salme 23 får salmisten også her løftet om at Herren er med også i nøden.
Det er altså gjennom prøvelsene i livet at vi får anledning til å sette vår lit til Gud. Og løftet er noe som overgår alt. Løftet er en belønning. Herren skal selv være med oss. Han skal selv sørge for oss og la oss se hans overmåte store frelse.
Denne arken kalles vi inn i. Det er ikke et passivt skjulested. Det er kilden til livet. Der har vi samfunnet og kraften.
Jesus Kristus er i dag frelsens ark. Gjennom omvendelse og tro på hans navn skal vi få denne ufortjente plassen i hans frelse. Der skal vi bo. Der skal vi leve.
Kom inn i arken i dag! La Guds renselse få gjøre sitt verk.
