av Dersom vi leser Skriften med forståelsen at den generasjonen som levde da Jesus vandret på jorden, også var den generasjonen som innelukket frafallet som profetert i Daniel, da var det de som skulle gjennom den store trengselen. Matteus 24 må dermed leses i et annet lys. Jesus sa vitterligen at den slekt [genea] som da levde var de som skulle oppleve det. En slik slekt er en avgrenset levetid. (Se Denne slekt)
Skulle vi lese Skriften annerledes vil denne mørke historiske hendelsen fortsatt henge der som en trussel. Det vil også prege vår framtidsutsikt. Og da må det jo være på den andre siden av denne skyen at alle løftene oppfylles.
Kan det være at mange i menigheten har resignert, nettopp i vente på denne hendelsen? Det er grunn til å tro at alle generasjoner har ventet på det. Kanskje er det ikke så uventet siden så mye av Skriften ble fullført i tiden før Jerusalems fall. Det ligger noen mørke skyer over det mektige budskapet om Jesu seier over, men historien bevitner dets kraft til å bryte gjennom og fortrenge ondskapen.
Og det at denne seierskraften stadig har sprunget frem midt i mørket vitner også om evne til å forandre, helbrede og gjenopprette. Selv med framgang og tilbakesteg er det unektelig bevis for at evangeliet om Guds rike har gjort frammarsj og forandret samfunn og nasjoner i hele verden. Hvor mange grunnlover sporer man ikke tilbake til mennesker som inngikk pakt under Gud? Hva med alle de samfunnsreformatoriske uttrykkene? Skole, opplæring, lover som vokter menneskers verdi, sykehus, justis, vitenskap og utvikling. Jo, evangeliet makter sannelig å bryte gjennom mørket.
Hva med veien fremover da? Venter vi fremdeles på Jerusalems fall, eller skal solen fortsette å stige på himmelen? Skapningen som ble underlagt forgjengelighet lengter jo etter Guds barn og forløsning – å få friheten tilbake.
At den vestlige verden er i en mørk fase er det ingen tvil om. Spørsmålet er hva vi ser på andre siden. Hvilket profetisk bilde holder vi fast i? Hva er Guds hensikt? Har noe av det vi fremdeles forventer allerede gått i oppfyllelse?
En grunn til å tro at mye allerede er oppfylt er at Skriftens mange profetier gjelder Israel folk, eller en monokulturell og geografisk sammenheng. Gud ville visst at med en gang dette sprang ut til verdens folkeslag ville alle ha ulike rammer for å forstå det de las. Noe av det vi trekker inn i vår samtid har vi dermed ingen felles knagger for. Vi mangler referansepunkt. Dermed får vi også sprikende teologi og endetidsforståelse.
Det vi kan bli gode på er å la dette lyset skinne for alle verdens folk. Vi kan forkynne frelse og gjenopprettelse for alle. Vi kan lære Guds veier som åpenbart av Ånden, og vi kan få kraft til å vandre på dem. Sammen kan vi være håp for mennesker rundt oss. Vi kan ta oppgjør med synd og vandre i fornyelse. Alt er gjort klart! Sammen kan vi gjøre disipler av alle folkeslag. Dette er Jesu arv!
Må det sanne lyset få skinne sterkere enn mørke skyer!
