av I Guds økonomi er nåde er relasjonelt begrep. Vi kan ikke gjøre det dogmatisk eller institusjonelt. Fjerner vi nåden fra relasjonen får vi tillatelse uten tilregnelighet. Da er det vi selv som bestemmer når nåden deles ut, ikke Gud.
På norsk brukes nåde ofte både om det man får uten å ha fortjent det, men også når man ikke får det man har fortjent, som i tanken om straff. Barmhjertighet brukes også ofte om det første, mens man er nådig når man ikke gir den fortjente konsekvensen.
Kjernen i den nye pakt er ikke opphevelsen av kjødets lov, men at vi istandsettes til å vandre i lovens ånd. Vi får noe, ufortjent, som gir oss evne til å leve som borgere i det himmelske riket. Selv om nåden er tilgjengelig, er det ikke alle som gjør seg nytte av den. Man må velge å se bort fra Jesu egne ord dersom man lander på Guds nåde som en fjerning av loven. Han sa han kom for å oppfylle den og han strammet også inn forventningene. Gjerninger i kjødet var ikke lenger standarden. Nå var det hjertet som var slagmarken.
Det Guds nåde gjør er i rikelig monn å legge til rette for en gjenopprettelse av Guds evige hensikt. Tragedien er at så mange ikke vil ta imot den utrakte hånden. Evangeliet om Guds rike er både barmhjertighet og nåde i en pakke. I frelsen krones Jesus som Herre. Det fører oss også inn i Guds rikes verdier. Der har vi både moral, visdom, måter og veier å vandre på. Hva er korsets verdi hvis denne døden ikke også gjelder oss? Det gamle må bort for at det nye skal få plass.
Dermed blir Guds nåde et primæruttrykk for hans barmhjertighet. Han ønsker å velsigne, men vet at noe må skje i våre hjerter for at velsignelser ikke skal bli forbannelser. Nåde blir dermed å si, omvend deg, for Guds rike er kommet nær. Kom deg ut av mørket og kast deg inn i lyset!
I Guds nåde kan vi si som Paulus: «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov. For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet, for at lovens krav om rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden. For de som er etter kjødet, attrår det som hører kjødet til. Men de som er etter Ånden, attrår det som hører Ånden til.» (Ro 8:1-5)
I Jesus både oppfylles og opplyses vi. Der får vi kraft og forstand. Det er ut fra dette vi kan gå ut og gjøre alle folkeslag til disipler. Da har vi himmelsk innsikt og kan føre mennesker tilbake til Far.
Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred! (4. mos 6:24-26)
