av Hvor mange ganger leser vi ikke at jorden tilhører Herren Gud? Skriften er full av dette absolutte utsagnet. Når alt kommer til alt tilhører hele skapningen Skaperen. I den andre salmen leser vi «Begjær av meg og jeg vil gi deg hedningene til arv og jordens ender til eie.» (Sal 2:8) Gud kan selvfølgelig bare gi det som står i hans makt. Bare han kan gi jorden til Sønnen.
David starter den 24. salmen med å si: Jorden hører Herren til. Det er av denne grunn at Gud setter troens far, Abraham som arving til jorden (Ro 4:13) David sier det samme i Salme 37, «Men de saktmodige skal arve landet (jorden)» (v11). Jesus gjentar det samme i saligprisningen, «Salige er de saktmodige, for de skal arve jorden.» (Mt 5:5)
At slekter blir til folkeslag og nasjoner er noe vi lærer gjennom blant annet Abraham, Isak og Jakob. Gjennom Noahs sønner finner vi alle våre røtter tilbake til dommen Gud førte over jorden. I Toraens femte bok, som vi også kaller 5. mosebok leser vi: «Da Den Høyeste gav folkene arv, da han skilte menneskenes barn, satte han folkenes grenser etter tallet på Israels (noen oversettelser sier ‘Guds’) sønner.» (5 mos 32:8) Flere steder kan vi også lese at Gud gav land som arv til andre folk enn Israel. Hva var det Paulus sa? «Han lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene mellom deres bosteder.» (Apg 17:26)
Nasjoner er altså Guds hensikt og landet han har gitt folkene er en del av deres arv. For det norske folket ble dette igjen bekreftet da vår nasjon ble født på ny i 1814.
Det er forholdsvis lett for de fleste å tenke eiendomsrett på det individuelle nivå. Vi har klær, ting, biler, hus, gårder og så videre. Vi har også lover som bekrefter retten til egen eiendom. Det vi ofte ikke ser er at det er lovene vi alle er underlagt som folk, som gjør at vi kan leve i fred sammen. Det nasjonale blir dermed avgjørende for at det individuelle skal fungere. Nasjonalidentitet er avgjørende for vår velferd.
Når Paulus skriver til galaterne at «Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann eller kvinne.» (Gal 3:28) så handler det om en grunnleggende identitet, ikke å gjøre bort med grunnleggende definisjoner. For, er det ikke evangeliet om Guds rike som forløser og gjenoppretter din identitet som mann eller kvinne? Er det ikke nettopp helbredelse Jesus kom med? Skulle han ikke da også gjenopprette den sunneste forståelsen av nasjonalidentitet? Hvis du slutter å være norsk når du blir frelst, ja da har vi et problem, for da slutter du også å være mann eller kvinne. Gud elsker skaperverket sitt. Han sendte sin Sønn for å frelse og gjenopprette.
Dermed følger det at i Jesus Kristus forløses også en sunn nasjonalidentitet. Vi er satt på jorden for å velsigne. Nasjonalisme er på samme måte som individualisme, ikke noe uttrykk for Guds rike. Slik er heller ikke sosialisme eller kommunisme uttrykk for Guds rike. Utfordringen vi har er å finne Guds vei, slik at han kan være kilden og forbli det. Som Guds folk er vårt oppdrag å føre vår nasjon frem for Guds trone. Jesus har bedt Faderen om hele jorden og vi er en del av denne planen.
Dermed ligger det et oppdrag foran oss. Misjonsbefalingen er del av dette. Vi gjør derfor vel i å søke Guds veier på andre nivå enn bare det individuelle. For bygd, by og samfunn generelt har Gud svar og løsninger som gjør at han forblir kilden. Dette er vårt håp.
La oss be i denne tid om at en gjenpart reises opp for å stå som Daniel og hans venner. De var gudfryktige og kjente Skriftene. De levde etter de måter og veier Gud hadde gitt dem og ble velsignet.
Norge er født av Gud. I dag er vår nasjon på ville veier, men arven tilhører fortsatt Jesus.
