av Med utgangspunkt i menneskets natur, skapt med iboende Gud-likheter, forstår vi at regjering skjer fra innsiden og ut. Kjærligheten som styreform fungerer slik. Det er også fordi kjærligheten, slik Gud beskriver den, er nettopp det som passer menneskets oppbygning. Han har utrustet sitt bilde med et sinn til å tenke, en vilje til å velge og en samvittighet til å evaluere. Følelser hører selvfølgelig også til, men de er alltid frukter og produkt av noe annet. De følger på som en tilhenger.
Når kjærligheten får vokse blir den robust. Som Paulus skriver, den tåler alt. (1 Kor 13:7) Fordi kjærligheten først er en motivasjon må den også ha innsikt. Paulus sier nettopp dette til filipperne, at de i sin kjærlighet må vokse i innsikt og forstand. (Fil 1:9)
Sannhet er en nøyaktig beskrivelse av virkeligheten. Jesus er selve manifestasjonen av dette. Han sa også at han kom for å bære vitne om sannheten. Dermed er det logisk at sannhet passer mennesket som hånd i hanske. Gud henger sammen og vi forventer at skapningen vitner om ham.
Det har blitt sagt at det bare er dårlige ideer som må fremmes med makt eller ved tvang. Sannhet har et iboende bevis som står for seg selv. I sin mest grunnleggende form er dette riktig.
Det tok ikke lang tid fra løgnen ble født inn i skaperverket til den bar sin frukt. Kain er vårt første eksempel på at fordervede tanker også forderver våre handlinger. Han drepte sin bror Abel.
En av samfunnets mest fordervede ideer er at vi selv gir oss retten til å bestemme menneskers verdi. Dette uforanderlige som er gitt oss alle av Skaperen selv, har vi ingen rett til å endre på. Muligheten er der, men det blir akkurat som treet midt i hagen, rett blir det aldri.
Den største uretten som skjer er overfor de uskyldige. Drap på det ufødte liv har blitt gjort til en rettighet og en samfunnsnorm. Grensene strekkes stadig og det postmodernistiske tankesettet kompliserer hvordan vi forholder oss til livet. 50 millioner av disse små drepes hvert år. 1,5 milliarder i løpet av de siste 50 årene. Rundt regnet kan vi si at hver gang hjertet ditt slår, drepes ett uskyldig liv.
Slik har fordervede tanker fått innpass på mange av samfunnets områder. Fordi de er løgner finner de ingen iboende sanksjon, men må gjennomføres ved brukt av makt. Våre lover hevder individets rett til en ren samvittighet, men samtidig vises hykleriet ved å presse frem lovforslag som fører til grovt overtramp på nettopp samvittigheten. Da har vi heller ikke beskyttelse for friheten til å tro. For tro er ikke tro hvis den ikke føder frem gjerninger.
I dag ser vi det som kalles politisering av særinteresser og agenda som står vår nasjon i mot. Det ødelegger Norge, vårt folk, vårt samfunn og individet. Retten til liv skal ikke politiseres. Den er absolutt og ukrenkelig. På dette verdigrunnlaget er vår nasjon tuftet. Dermed har vi ikke lenger bare lover i Norge. Vi har også fått ulov. Det er altså lovbrytere som har fått innpass for sine ideer. For hva sier Frostatingsloven? «Med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes.»
Så er det altså loven i vårt indre, ikke makten i det ytre som er veien framover. Norge roper etter håp i dag. Mennesker lever i mørke, et mørke som er i ferd med å ødelegge vår arv. Vi har løfter om at lyset igjen skal skinne over vår nasjon, men når skal det skje? For Herrens kall til omvendelse har lenge gått ut. Nå er omvendelsens tid! Dette gjelder også Guds menighet. For vi har forlatt tingstedet og overlatt det til de som vil ondt.
La oss igjen vende oss til Gud og krone ham som konge i alt!
