Vi har blitt så fryktelig vant til det. Lurer vi på noe så henter vi frem den lille smarttelefonen, eller vi setter oss ved tastaturet og skriver inn våre søkeord. Det er helt naturlig for mennesket å søke. Som har vært nevnt før er en skapernatur noe som må være nysgjerrig. Kjærligheten leter etter måter å velsigne på. Samtidig er vi skapt for samfunnet med Gud, og søker naturlig etter liv.
Søking er dermed naturlig for oss. Det store spørsmålet er hvilke kilder vi søker. For, det er mulig vi er litt naive når det gjelder motivasjonen til mange av dem som fremstiller seg som svaret på vår søken. Internett har i dag blitt så enormt at vi stort sett ikke klarer å finne frem uten hjelp av disse som kravler rundt på hele nettet og lager indeks over det hele. Vi setter alle stor pris på det. Spørsmålet er om vi skal sette like stor lit til det.
For den som har fulgt litt med de siste årene er det tydelig at det som først fremsto som bredt og altomfattende i dag har blitt mer tilspisset og kanskje til og med preget av agenda. Det er ingen skjult hemmelighet at bak de mange fasadene står det en hard kamp om markedsmakt og dermed også evnen til å kontrollere, kanskje også manipulere. For det er ikke Kristus-figurer vi finner bak mange av de innovative foretakene. Det er skrevet en rekke bøker, både av utenforstående og avhoppere, som bekrefter maktkampen og etiske og moralske standarder som ikke hører Guds rike til.
Google har for mange blitt referansen man går til for å søke. Ja, mange bruker også firmanavnet som verb, å google. I dag finnes det en rekke slike søkemotorer, men Google leverer fremdeles mer enn 80% av alle søkeresultat. Først og fremst betyr dette at de har en enorm mulighet til å forme hvordan mennesker verden rundt tenker. De blir dermed premissleverandør for menneskers verdensanskuelse. Barn vokser i dag opp med en elektronisk enhet hvor de kan bruke stemmesøk og spørre om hva som helst. Hva som kommer tilbake som svare burde interessere oss i høyeste grad.
De færreste bruker særlig tid til å granske utgangspunktet til ulike foretak. Det er for eksempel en kjent sak at Facebook (Meta) sin grunnlegger i ung alder sa «Jeg skjønner ikke at disse [idiotene] stoler på meg med informasjonen sin» om folks tilbøyelighet til å dele informasjon bare de opplevde å få noe tilbake for det. De har hele tiden vært klar over at slikt kunne misbrukes. Googles grunnleggere har stått frem som proponenter av åpne ekteskap og partnerbytte. Som mange i denne teknologisfæren deltok de ofte på Burning Man i USA, en festival som feiret ‘mangfold’ på så mange måter. Ikke noen moralsk høyborg. Kreative ideer florerer selvfølgelig på slike steder. Spørsmålet er hvilken retning det tar oss.
Dette handler ikke om uthenging og skittentøyvask, men vi må være klar over at det som skapes fra en kilde ikke vil være noe bedre enn kilden. Vi gjør derfor vel i å vurdere våre kilder.
Søker du på ‘climate crisis’ vil Google først skryte av å finne 680.000.000 resultater på mindre enn ett sekund. Det er mange. Begynner du derimot å bla deg nedover sidene finner du at det som vises avsluttes ved under 200 resultat. Du får altså ikke tilgang til det de sier det fant. Et videre søkealternativ gir noen flere resultat, men fremdeles er det snakk om promiller av det de sier de fant. Google som søkemotor har dermed ‘brent opp’ mesteparten av informasjonen. Du er ikke tvunget til å bruke deres produkt, men fra deres side betyr det at de sensurerer hva du får tilgang til. Er det tilfelle så kan vi ikke lenger bruke dette som en pålitelig kilde når det gjelder informasjon tilgjengelig på nettet. Algoritmene bestemmes av mennesker og de drives av verdensanskuelser.
Journalisten og forfatteren Franklin Foer skrev boken World Without Mind, hvor han fremlegger det han mener er en eksistensiell trussel ved at samfunnet stadig dreier seg mer rundt disse store teknologiselskapene. Han hevder at de jager menneskene inn i en verden som ikke lenger tenker, fanget av tentaklene til disse teknologigigantene. Vi gjør vel i å tenke over dette.
Floyd Brown og Todd Cefaratti er to konservative amerikanske forretningsmenn som i boken Big Tech Tyrants tar for seg teknologigigantenes skjulte taktikker for å fange tenåringer, tie det frie ord og ta fra mennesker alt privatliv. I boken hevder de at disse teknologiselskapene drives uten respekt for alle livene de forandrer. De hevder også at mange av disse plattformene har fått en nærmest selv-utvalgt autoritær makt. De bruker den med større effektivitet og presisjon enn noen sittende regjering eller militærstrateg.
De ovenstående er hevdelser som får stå for forfatternes regning. Vi gjør likevel vel i å ta det til etterretning i lys av det Skriften forteller oss. Penger og makt er korrumperende, uansett hvor vi snur og vender på det. Når ikke-folkevalgte sitter med muligheten til å påvirke valgresultat i hele nasjoner, skulle vi ikke da stoppe opp og stille et par spørsmål? Er det vi som tenker uavhengig, eller har vi blitt formet innenfor et rom vi trodde var objektivt, men ikke er det? Hvem sier hvor grensesteinene skal stå? Hvorfor ser folkeopinionen ut som den gjør? Hvor henter mennesker tankegodset sitt fra? Vel, mer enn 80% går til Google. Spør Google om menn kan menstruere og du vil se hvilket verdensbilde som ligger til grunn for svarene.
Den evige Gud er større enn informasjonssamfunnet. Vi kan ikke la vår eksistens defineres av mennesker som er mer opptatt av makt enn sannhet. Det er dessverre en realitet i dag. Husk at informasjon ikke trenger å være sannhet. Det finnes bare en kilde til sannhet og bare en som kan gi visdom til livet. Det er himlenes og hærskarenes Gud. Har du ikke med deg Hans forståelse vil du slite når du skal navigere dere ute i informasjonssamfunnet.
Vær våken!