av Dette med historiesyn kan ikke gå upåaktet hen. Våre tanker formes av grunnleggende premiss som ofte legges i ung alder. Vi lærer altså tidlig det vi tror om hva som er viktig og ikke.
Det finnes et par barnesanger som sammen beskriver noe av spenningen vi stadig lever i. Alle, alle, vil vi ha med, til himlens lyse land og Bygge Guds rike, bygge Guds rike, bygge Guds rike her på jord. Skal vi synge disse så må vi derfor koble ut konsekvenstenking, for de fremstår ikke som enige.
Igjen må det sies at det er mulig å lande på veldig mange syn ved å vektlegge ulike deler av Skriften. «Summen av ditt ord er sannhet» skriver salmisten. (Sal 119:160) Reisen til denne summen er ofte ganske så lang. For Gud ser jo først til hjerte og intensjon, så inviterer han inn i vekst i innsikt og visdom. Hvem av oss har ikke når vi søkte åpenbaring, funnet at det vi en gang trodde, ikke var i samsvar med Skriften? Er det kanskje ikke dette både Jesus og apostlene har som mål; å lede til sannhets erkjennelse? Omvendelse handler jo om å endre sine tanker, tilbake til loddesnoren.
Gjennom generasjonene har mange av Guds barn underholdt tankesett som sikter mot en flukt fra denne verden. På slutten av 1700-tallet var det tusenvis av mennesker i det gamle Russland som ofte brant seg selv levende for å unngå det de trodde var endetidens smerte og plager. Lignende har skjedd mange steder i verden, basert på det man tror om historiens forløp. Pastoren Johnny Enlow hevder fra sine historiske studier at det i hver eneste generasjon finnes bevis for at folk trodde de levde i endens tid.
Fra Skriften er det ikke vanskelig å skjønne dette. Begrep som den siste tid, endens tid og de siste dager brukes og knyttes til prøvelser. Vi kan sånn sett tenke oss at vi har vært i endens tid i 2000 år. At det finnes flere ender må nok påpekes. Mange av de historiske profetiene pekte naturlig nok mot den gamle pakts ende, og det som ble manifestert ved ødeleggelsen av Jerusalem i år 70. Daniel fikk for eksempel se frem til denne enden.
Vi må altså skille mellom den ene og den andre enden. Da blir det viktig å kunne oppsummere, slik salmisten sier det. Her må vi vandre med ydmykhet og vise stor respekt for hverandre. Vi er på forskjellige steder i regnestykket. Vi må likevel forvente at vi alle søker samme svar, sannheten. Noen ganger liker vi å holde fast i tilegnet kunnskap, selv om det er feil. Hva gjør vi når vi får nytt lys over saken? Hjertets mykhet er avgjørende.
Kanskje det vi bør gjøre er å interessere oss for hva Jesus har satt i gang og hvilken retning han har pekt menigheten i. Hva er Guds intensjoner?
De fleste er enige om at Guds frelsesplan er et langsiktig mål. Spørsmålet er hva som skal frelses og hva frelse betyr. Salmistene minner oss ofte på at hele skapningen tilhører Gud. Profetene forteller om dom og gjenopprettelse av Guds rike. Det er altså invadert territorie vi snakker om. Adam og Eva åpnet døra til Guds eiendom og slapp tyven inn. Er tyvens begjær etter å stjele, drepe og ødelegge tilstrekkelig argument for at Gud så oppgir hele sin eiendom? Nei. Sønnen har jo bedt om å få det! (Salme 2:8) Gjentatte ganger ser vi utsagnet om at synd og urettferdighet skal drives bort fra jorden. Jesaja og Daniel har veldig konkrete visjoner om Guds hensikt. Han vil igjen innta sitt eget verk. Hans rike skal bestå, og skaperverket er fremdeles sammenhengen hvor han virker sin hensikt. Helt fram til den endelige profeti om Guds plan om å gjenopprette himlene og jorden, går dette som en rød tråd. Ja, Peter sier jo at Jesus MÅ oppholde seg i himmelen til gjenopprettelsens tid. (Apg 3:21)
Det er vanskelig å argumentere for et syn hvor vi bare skal redde mennesker fra denne verden og bevare dem trygt til Jesus kommer og henter sine. Mye av dette kan knapt argumenteres fra Skriften. Mange menigheter er likevel bare opptatt med dette. Det blir som å spille musikk for å trøste folk mens skipet Titanic synker etter å ha gått på et isfjell.
Er det forenlig med det Jesus forkynte? Et evangelium var på Jesu tid et budskap om militær seier og fremgang. Det var gode nyheter. Han sa jo selv at denne verdens hersker skulle kastes ut. Så gir han menigheten retning: Gå ut. Gjør disipler. Lær dem om Faderen, Sønnen og Ånden. Gå ut til hele skapningen. Jeg er med dere. Dere skal få kraft. Ånden er med dere. Stå sammen. Driv handel. Driv ut onde ånder. Alle folkeslag. Både Habakkuk og Jesaja skrev at hele jorden skulle fylles med kunnskapen om Guds herlighet.
Hvordan ser historien etter korset ut? Jo, akkurat som Johannes 3:19 sier det. Guds dom er å sende lyset. Har det gått opp og ned? Ja. Har der vært kamp? Ja. Men se, lyset har kommet over skapningen! Nasjoner har vokst frem. Sannheten har fått fotfeste. Riket har vokst. Angrepene har kommet fra alle kanter, løgn, villfarelse, krig, pest og sult. Vi leser likefullt bøker om hvordan evangeliet forvandlet samfunn, hvordan Skriften har vært et fundament for forvandlingen av India, Europa, vesten og samfunn rundt om i hele verden.
Det er fremdeles dit Gud sikter. ‘La ditt rike komme‘ er ikke en tullebønn Jesus sa vi skulle fordrive tiden med. Det er Guds hjerte!
La oss stå sammen med Gud i hans hensikt. Da vil han også stå helhjertet sammen med oss. Det ligger en arv foran oss!
