av En slik overskrift må være et salgstriks. Vi snubler og faller jo hele tiden, gjør vi ikke? Ja, har det ikke blitt et ordtak at vi synder i tanke, ord og gjerning, hver eneste dag? Her er det noe som ikke stemmer!
Det er Peter som har gitt overskriften. Han som snublet og falt en god del ja. Ivrig og rask til å handle, kanskje impulsiv også. Mellom all snublingen og det han nå skriver har altså noe skjedd. Det må være av erfaring han sier dette. Utsagnet er en konklusjon på det han nettopp har sagt til de troende. Og ja, her er det noe man må gjøre.
Det handler om å få del i guddommelig natur og flukt fra den verdens fordervelse som kommer av lysten. Peter skriver om en følgerekke som viser innsikt. Han viser oss hvordan troen blir til kjærlighet. Det skjer ikke av seg selv, for rett ut av troen følger troens gjerninger.
«Legg derfor all vinn på at dere i troen viser dyd, og i dyden skjønnsomhet, og i skjønnsomheten avhold, og i avholdet tålmodighet, og i tålmodigheten gudsfrykt, og i gudsfrykten broderkjærlighet og i broderkjærligheten kjærlighet til alle. For når disse ting finnes hos dere og får vokse, viser de at dere ikke er uvirksomme eller ufruktbare i kunnskapem om vår Herre Jesus Kristus.» (2 Pet 1:5-8)
Tro – dyd – skjønnsomhet – avhold – tålmodighet – gudsfrykt – broderkjærlighet – kjærlighet til alle. Alle disse ordene vitner om at vi trenger innhold. Hva slags dyd? Avhold fra hva? Tålmodighet i forhold til hva? Hvordan ser gudsfrykten og kjærligheten ut? Jo, Peter oppsummerer det i ‘kunnskapen om Jesus‘, og her brukes det greske ordet epignosin, ikke bare gnosis. Det første kan oversettes ekte kunnskap, mens gnosis enkelt og greit oversettes kunnskap. Ekte kunnskap får vi gjennom relasjon. Det kalles også kjennskap.
Peter fortsetter og sier: «Vær derfor desto mer ivrige, brødre, etter å gjøre deres kall og utvelgelse fast! For når dere gjør dette, skal dere aldri noen gang snuble.» (2 Pet 1:10)
Dermed er det vårt samfunn med Jesus som hindrer oss fra å noen gang snuble. Han er jo troens opphavsmann og fullender.
La oss oppmuntre hverandre til denne veksten. Det er ikke Guds vilje at vi skal være snublende etterfølgere. Det må heller ikke skje ifølge Peters ord.
