av Det er nærmest som om vi ikke makter å holde oss unna fristelsen. Vi vil vite. Selv det Jesus i klare ord sa vi ikke skulle oppta oss med, ja der kan vi bruke mengder av tid. Mysterier, indisier, rykter, kanskje slik og kanskje slik. Det finnes så mange synspunkter på så mangt som det finnes mennesker som uttaler seg.
I det gamle romerriket sies det at uttrykket Brød og sirkus oppsto. Man kan bare klandre seg selv, men menneskets evne til å bli opptatt av det overfladiske heller enn den dypeste hensikt er overraskende stor. Vi ser det ofte i politikken, hvor man velger basert på det siste som klødde i øret. Dette er en svakhet som fordrer at folk våkner opp og tar ansvar.
Har vi det slik i våre åndelige perspektiv også? Det er jo helt naturlig for innovative mennesker, skapt i Guds bilde å ville undersøke grenselandet, forske på frontene. Spørsmålet er likevel om vi ender opp i treet som sto midt i hagen. Er det vårt begjær etter kunnskap som driver dette?
Se på Jesu disipler. Kanskje var det et oppriktig spørsmål, men vitebegjæret var tirret. I begynnelsen av apostlenes gjerninger leser vi: «Herre, er det på den tiden du vil gjenreise riket for Israel?» (Apg 1:6b)
Hva svarer Jesus? Edruelige ord: «Det er ikke deres sak å vite tider eller timer som Faderen har fastsatt av sin egen makt.» (Apg 1:7) De greske ordene chronos og kairos oversettes tider og timer. Det Jesus dermed sier er at vi skal holde oss til den sak han har satt foran oss, ikke Faderens. For er det ikke i tidens fylde at ting skjer? Peter indikerer jo at vi ved vårt fokus kan fremskynde Guds dag. (2 Pet 3:12)
Vi lærer fra Issakars sønner at de var menn som forsto seg på tidene og visste hva som måtte gjøres.
Vår verden kan oppfattes som global. Gjennom informasjonsteknologi knyttes vi umiddelbart til hendelser hvor som helst i verden, ja selv i verdensrommet. Strømmen av informasjon er dermed enorm, og det er før vi har filtrert ut hva som er relevant og i det hele tatt sant.
Vi har behov for å beskjære livene våre. Mange overveldes og blir lammet. Alt blir så voldsomt. Vi trenger dermed å stille oss spørsmål som hjelper oss å prioritere. Husker du Jesu nærmest kyniske svar da den kanaaneiske kvinnen oppsøkte ham? «Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus!» svarte han. (Mt 15:23)
Mange trenger å få tilbake fokus på det Jesus har kalt oss til. Det ville kanskje vært enkelt å bare skrive ned noe her, men fordi det handler om en oppvåkning, må vi alle ta ansvar for dette. Det er personlig. Det går an å begynne i Skriften og merke seg hva som er vårt kall og Guds instrukser til oss i denne tiden. For vi lever sannelig i en tidsalder med hensikt. Den må vi kjenne, og vi har fått rikelig med hjelp på veien.
La oss stille hverandre spørsmål og søke tilregnelighet. Kjøp den laglige tid leser vi. Finn ut hva som er distraksjoner og hva som er essensielt. La ikke røyktepper eller mørke få deg ut av kurs. Hva skrev profeten Jesaja? «Hvem blant dere frykter Herren og hører på hans tjeners røst? Når han vandrer i mørke, og intet lys skinner for ham, skal han sette sin lit til Herrens navn og stole på sin Gud!» (Jes 50:10)
La oss dermed holde blikket godt festet på Jesus! Han vil lede oss i den største hensikt. Da kan vi være fokusert på det viktigste.
