av I forhold til kunnskapens kompleksitet er det å evaluere, eller dømme, det høyeste nivået. Det krever innsikt og forstand å kunne ta gode valg. Dette er en av grunnene til at Salomo priser visdommen i mange av sine ordspråk. Gud er visdommens kilde.
Det tar tid å komme til modenhet. Jesaja skriver «Rømme og honning skal han ete ved den tid han skjønner å forkaste det onde og velge det gode» (Jes 7:16), noe som forteller oss at vi starter livet i uskyldighet. Skjønner vi ikke hva vi gjør, holdes vi heller ikke tilregnelige for det. Målet er likevel å ende opp slik Paulus beskriver det i brevet til efeserne og at «vi alle når fram til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde.» (Ef 4:13) Forfatteren av hebreerbrevet skriver: «Men fast føde er for de voksne, for dem som ved bruk har øvd sine sanser opp til å skille mellom godt og ondt.» (Heb 5:14)
Plukker vi Skriften fra hverandre er det enkelt å finne støtte for det meste. Dette er en av grunnene til ulike syn på så mangt. Dette gjelder også dette med å dømme. For tar vi enkelte skriftsteder så vil den etter bokstaven tale med to tunger. Jesus sa selv: «Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt!» (Mt 7:1) På et annet tidspunkt sa han: «Døm ikke etter synet, men fell en rettferdig dom!» (Joh 7:24) Uten forståelse vil dette være selvmotsigende. Og det er nettopp denne reisen vi er kalt inn i; vekst og helliggjørelse. Troen skal bli til kjærlighet og kjærligheten skal bli til innsikt og forstand. (2 Pet 1:5-8, Fil 1:9)
Ved troen blir vi fylt av Kristi ånd. Dette er kjærlighetens ånd. Kjærligheten søker alltid det høyeste, og da fornyes våre sinn til den grad vi selv søker det som er der oppe. Berøerne var av et edlere sinn enn de fra Tessaloniki. Når vi fødes ovenfra skal dette merkes på vår ferd. Paulus formaner og sier: «… skikk dere ikke lik denne verden…» (Ro 12:2a) Hvordan vet vi det da? Jo, når de himmelske sannheter får fylle oss og prege hele vårt sinn.
Det finnes en rekke vitnesbyrd fra kristne som har kommet inn i det man kan kalle livssynsspagaten, spesielt i jobb-sammenheng. Kampen om lojalitet er stor og både progressivt og liberalt tankegods preger i dag mye av samfunnet. Dette er åndskampen i praksis.
Hvilke magasiner selges i butikkene?
Hva slags litteratur preger innholdet på bibliotekene?
Hva slags pensum forventes en lærer å bruke i skolen?
Hva presenteres gjennom media, internett, TV, radio, aviser?
Hva brukes produktene bedriften lager til?
På alle livets områder finner vi nøyaktig samme kamp som Jesus kjempet da djevelen fristet ham i ødemarken. Hvem er din herre? Ville han bøye seg for djevelen, eller ville han være trofast mot Gud?
Til korinterne skrev Paulus: «For selv om vi lever i kjødet, så fører vi ikke vår strid på kjødelig vis. For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å bryte ned festningsverker, i det vi river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.» (2 Kor 10:4,5) Nei, det handler ikke bare om en spesiell kategori for religiøse tanker, for Gud er hele livets Herre og alt skal være ham underlagt. Det er som noen har sagt det: «Enten er Jesus Herre over alt, eller så er han ikke herre i det hele tatt.»
Veien fremover fordrer at vi syltes enda mer i himmelens måte å tenke på. Kulturen rundt oss bærer ikke det den en gang gjorde. Og fordi kampen skjer mot en som er ute etter å stjele, drepe og ødelegge, så vil du raskt finne ut at det ikke holder med å være passiv tilskuer. Da vil tyven komme før du aner det. Du er gitt en arv. Den må du vokte. Guds fulle rustning handler om å stå fast i kampen.
Øv deg på å skille godt fra ondt. Da vil de vanskelige dommene bli enklere. Skriften legger frem Guds veier. Herrens Ånd er lyset som skal skinne. Guds dom over skapningen er å sende sitt lys (Joh 3:19). Verden er i smerte og roper etter disse Guds barn.
Hvem vil vise vei?
Hvem vil gå?
Hvem vil tale lys midt inn i mørket?
Hvem vil bringe håp der alle er håpløse?
Tiden er nå!
