av Se, han er dekket av skitt
Blodet til hans mor har blandet seg med jorden
Og hun er bare et barn som banker av smerte
Fra frykten for fødsel i lyset fra en hule
Nå har de lagt den lille babyen
Hvor dyrene kommer og spiser
Som et måltid for svinene som ikke aner at han
Fortsatt holder sammen den verden de ser
De har ingen anelse om hvor lavt han må gå
Enda lavere
Se nå kneler han, og vasker føttene deres
Selv om de alle er skitne fiskere, forrædere og tyver
Nå øser han hjertet ut og de sovner
Men han må enda lavere
Det er større kjærlighet som skal vises
Hendene til plogen
Må enda lavere
Blod må flyte
Alle disse stegene er personlige
Hele hans død er løsepenger
Å ser du, ser du hvor lavt han har kommet?
Ser du det nå?
Ingen tar fra ham
Det han fritt gir bort
Slå ham i ansiktet
Riv huden av ryggen hans
Lavere ned, enda lavere
Riv av ham klærne
Få ham til å krype gjennom gatene
Lavere ned, enda lavere
Heng ham som kjøtt
På en forbryters tre
Lavere ned, enda lavere
Begrav liket hans i jorden
Som et frø
Lavere ned, enda lavere
Lavere ned, enda lavere…
Jorden eksploderer
Hun kan ikke holde ham!
Og alt der er plassert under Ham
Og selve døden hersker ikke lenger
Den kan ikke beholde de han ga seg selv for å redde
Og mens universet knuses, løses mørket opp
Han alene vil bli hedret
Vi skal bade i hans prakt
Når alle hoder bøyer seg lavere
«La dette sinn være i dere, som og var i Kristus Jesus, han som da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men ga avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset. Derfor har og Gud opphøyet ham og gitt ham det navn som er over alle navn, for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.» (Fil 2:8-11)
(Tekst inspirert av My Epics «Lower still«)
