av Det finnes spørsmål som nærmest ligger nedlagt i oss. Vi kan også kalle det behov. Der er noe vi alle trenger for å eksistere. Svarene blir det som fyller disse behovene. Et av disse store spørsmålene handler om mening. Og mening handler om hensikt og verdi.
Den røde tråden gjennom historien handler om samfunn og relasjoner. Og den tråden som holder alt sammen er Guds store hensikt hvor han ønsker vennskap med sin skapning. Dette er det mest verdifulle og det mest sårbare.
Adam og Eva brøt samfunnet med Gud. «Hvor er du?» lød det fra Guds hjerte. Det er ikke komplisert det vår himmelske Far egentlig ønsker, men kampen over det er enorm.
Relasjon fordrer evne. Vi forholder oss ikke til stein som til andre mennesker (selv om noen i dag også gjør slikt). Relasjonens første byggestein handler om respekt. Ordet betyr ‘å se igjen‘, eller hva man dypest ser. Erfaring, livssyn og verdensbilde bestemmer hva du ‘ser‘.
Når Gud vandret med Adam i hagen erfarte han nærværet. De samtalte, hadde dialog og utvekslet ord, tanker og meninger. Hvordan er dette for oss som vanligvis må se med troens øyne? Er Gud fremdeles like levende? Snakker han, eller har han tatt ferie og bare satt Skriften på ‘autoplay’?
Det er vanskelig å ha vennskap med noen som ikke gir respons. Da må vi nesten ta oss av begge sider av relasjonen. Det gjør også noe med respekten, hva vi ser. Hvordan har du erfart Gud?
Alt det språket Gud bruker nærmest tvinger oss til å forstå ham som et vesen som kommuniserer. Han taler, gir bilder og opplevelser som er høyst reelle. Hyrden taler til sine og de hører hans røst. «Rop til meg, og jeg vil svare deg, jeg vil forkynne deg store og ufattelige ting, ting som du ikke kjenner.» (Jer 33:3) Hele Skriften er en samling vitnesbyrd om en Gud som er levende og som kommuniserer på alle plan, også individuelt.
I sine største gleder og prøvelser søkte Jesus også samfunnet med Faderen. Der fant han styrke. Han er vårt eksempel.
Vennskap er det Gud lengter etter. Vi er skapt i hans bilde. Ennå ser vi bare som i et speil. Der er mer og det er den fylden vi skal inn i. Samfunnet med Gud er ingen teknisk sak. Det var nok mange fariseere som trodde det. Samfunnet med Gud er reelt og relasjonelt. Der er det to-veis kommunikasjon med stor respekt.
Nærhet er ikke bare mykhet. Nærhet fordrer også styrke og disiplin. Bare slik kan vi være trofaste. Vi blir helere i vennskapet med Gud og dette er frelsens endemål, at vi skal kjenne ham og bli ham lik.
Søk vennskap med Gud!
