21. desember 2024

Merket av Herren

I Guds rike finner vi kanskje det underligste paradokset, noe som nærmest fremstår som en selvmotsigelse. Død fører til liv. Setter man seg selv lavt vil Gud opphøye. Ikke skal den som setter seg selv høyest få den beste plassen. Ydmykhet vinner. Den saktmodige skal arve jorden.

Den 10. bokstaven i det hebraiske alfabetet heter yod. Det er også den minste bokstaven, og en hvis bestanddeler inngår i alle de andre bokstavene. Hebraiske tegn har også en piktografisk betydning. Yod betegner blant annet ydmykhet. Det sies av jødiske skriftlærde at en ekstra yod ble satt til i ordet ana, da Moses’ ydmykhet ble understreket.

Og hvem er denne ydmykhetens referanse? Er det ikke nettopp YHVH, hvis navn også starter med yod? Denne evige, veldige Gud, har gjort seg selv til en tjener for alle. Han har lagt ned sitt liv for å være en velsignelse, for å gi liv og øse ut i overflod. Er han ikke også veldig majestet? Jo, til de grader! Men er det ikke også dette veldige som understreker de enorme kreftene han har satt under kontroll, for å være den ydmykeste av alle? Det finnes ikke noe sterkere enn dette! Ydmykhet vinner.

Slik ble Israel født. Vi ser det ikke på norsk, for der blir Ya’akov til Jakob og Yisrael blir til Israel. Den mannen som kjempet med Gud tok med seg ett eneste merke da hans navn ble endret, det minste av dem alle, en yod. Det var ydmykheten, det nedlagte liv, som skulle bli grunnlaget for nasjonen Israel.

Slik fødes vi også inn i Guds rike, ved å overgi våre liv til Frelseren. En død må skje for at det nye liv skal fødes. Såkornet må i jorden.

Jakob ble merket av Gud. Noe ble født. Vi bærer alle på noe Gud ønsker å føde frem gjennom oss. Fødselskanalen er nettopp gjennom denne ydmykheten. Den kan representere en knusing av det som er hardt, slik at noe mykt kan få leve. Det kan være knusingen av vår stolthet, vår frykt, vår engstelse eller vår selvopptatthet. For noen kan det vanskeligste være å bøye seg. For andre kan det være å reise seg. Dermed kan vår yod se annerledes ut enn andres.

Når alt vi har igjen er en yod, da er vi endelig frie. Da er vi merket av YHVH. Da kan det umulige skje!