av Noen steder finnes det et lite område med ingenmannsland på grensen mellom to land. Slik er det ikke i den åndelige verden. Det finnes ikke noe felles grenselandskap som deles av lyset og mørket. Skapt i Guds bilde er vi åndelige vesen og må ha dette klart for øyet.
Jesus var opptatt av dette åndslivet, det indre livet. Han pekte på det og provoserte for å vekke folk opp. Alt kan spores tilbake til den åndelige dimensjon. Alle våre valg har en kilde, en motivasjon, eller en drivkraft. Det er den ånd vi er av. For den som er i mørket blir dette med valg litt abstrakt, fordi Skriften sier at da er man fanget.
Fariseerne og de skriftlærde fikk ingen nådig dom av Jesus. De var opptatt av det ytre og hvordan ting fremsto. Hyklere! Det var Jesu sterke dom. (Mat 15:7) «Ikke det som kommer inn gjennom munnen, gjør mennesket urent, men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent.» «For fra hjertet kommer onde tanker, mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott. Disse ting er det som gjør mennesket urent.» (Mat 15: 11,19,20)
Når vi er født på ny har vi Guds ånd i oss. Selv om det å skille ånder er en spesiell nådegave, er vi alle utrustet med en grunnleggende evne. Vi vokser også i dette ved å øve. Hvordan skulle vi ellers kunne vandre rett? Noen kjenner slikt klart i sitt indre. Noen ganger må vi ta ting konkret i bønn til Gud og be Ånden om hjelp. Jesus viste også en annen vei, nemlig ved å la ånden eksponeres, gjennom spørsmål.
Gud stilte spørsmål til Adam og Eva. Det eksponerte dem. Et godt spørsmål kan løfte et tåketeppe og klarlegge hva som ligger bak. Gode spørsmål kan også være ansvarliggjørende ved at den det gjelder selv må konfronteres med virkeligheten. Dersom du ser noe i ånden og skiller rett, kan det bære omvendelsen frukt, slik Paulus beskriver det i brevet til korinterne (1 kor 14:24,25). Gjennom Skriften ser vi også den røde tråden som kommer fra det å være Guds bilde. Vi er skapere og dermed nysgjerrige av natur. Ordspråkenes andre kapittel viser oss at gransking avdekker hemmeligheter. Berøerne var kjent for å stille spørsmål og granske. I avslutningen av Jobs bok stiller Gud snart 50 spørsmål. Bare i det som er nedskrevet i evangeliene stiller Jesus flere hundre spørsmål. Det er et relasjonelt uttrykk.
Det viktige er at vi er i stand til å skille åndene. Skal vi være i verden men ikke av den, så blir det naturlig nok noe av det viktigste vi gjør. Jesus advarte disiplene mot den falske lære. (Mat 16)
«Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne.» (Ro 12:2)
Historien har vist oss at over tid tenderer selv det mest levende til å stivne og innta en form som ikke nødvendigvis lenger har innhold. Det er litt som med de gamle stive skinnsekkene. Utgangspunktet til fariseernes lære hadde også kommet fra Gud. Så ble det fanget. Livet forsvant.
Er vi ikke på mange måter der i dag? Vi skal igjen feire vår Grunnlovsdag, men hvor mange reflekterer særlig over innholdet, den ånd som ga oss vår frihet?
Hva har skjedd med alt det gode Gud velsignet oss med? Er det fremdeles av samme ånd? Har vi fortsatt å rense og helliggjøre det, eller har det stivnet og mistet liv? Dersom vi ikke har et våkent folk kan vi ikke forvente at fruktene skal vedvare.
La oss vende oss til Gud med et rop om at han skal rense oss og lære oss sine veier. Vi trenger Ånden og vi trenger Skriften!
Gud, hjelp oss å skille åndene!
