av Jesus helbredet mange i løpet av sin tjeneste på jorden. Noe som er verdt å merke seg er hvordan det alltid er knyttet til et element av tro.
Like etter at han har stillet stormen på sjøen og sendt onde ånder inn i en svineflokk, krysser han sjøen igjen. På andre siden bærer de en lam mann til ham. Det hele fremstilles som om selve handlingen deres bar vitne om at de hadde vendt seg til Jesus i tro. «Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: Vær frimodig, sønn! Dine synder er deg forlatt!» (Mt 9:2)
I henhold til Jesu egne ord hadde han fått all autoritet og makt fra Faderen allerede før han gikk til korset. (Mt 11:27) Dermed var det med den høyeste myndighet han gjorde sine erklæringer. Det var troen som førte andre mennesker inn under denne himmelske myndighet. De vantro sto i mot.
Jesus talte til den lamme og sa: «Stå opp, ta din seng og gå hjem til ditt hus.» (Mt 9:6) Forvandlingen og Jesu nærvær fordret en respons. Kunne den unge mannen ha blitt liggende, i vantro? Kunne han latt være å respondere? Kanskje hadde han allerede funnet en viss identitet i sin livssituasjon. Kanskje hadde det nærmest blitt komfortabelt å leve med begrensningene? Hvordan kunne et nytt liv som tilgitt og helbredet arte seg? Våget han å stige inn i det?
Vitnesbyrdet gikk foran Jesus. Mannen hadde allerede vendt seg til Jesus i tro ved å komme til ham. Dermed var nok disse spørsmålene besvart allerede. Han hadde kastet seg på sin Frelser. Da Jesu ord lød, ser vi også at han hadde kronet Jesus som konge i sitt liv. Han adlød befalingen og reiste seg. Ved å gjøre det, steg han inn i noe helt nytt, fri fra sine synder og med et gjennopprettet legeme.
Matteus som satt på tollboden fikk erfare det samme like etter. Der var ingen spørsmål eller diskusjon. Jesus sa: «Følg meg! Og han stod opp og fulgte ham.» (Mt 9:9)
Det er under Skaperens myndighet vi kommer når vi tror på ham. Disse menneskene forsto at tro og lydighet hører sammen. Det var ikke noe spørsmål. Derfor forteller Paulus menigheten i Rom at herredømme er en del av frelsen (Ro 10:9).
Budskapet om Guds rike er egentlig såre enkelt. Så må vi vokte oss for å blande inn annen lære. Da slipper også andre krefter til.
Det handler om en Konge og hans rike.
