av Dersom vi ikke leser hele Skriften blir den nye pakt ofte en individuell sak, kanskje med konsekvenser inn i familie og ekteskap, men sjelden mye lenger, som til bygd, by og nasjon.
Jesus ba ikke bare om folkene, han ba også om jordens ender. Det er hele skaperverket det er snakk om. (Salme 2:8) Han kom ikke for å oppheve, men for å oppfylle. De gamle skriftene rekker også inn i den evige framtid. Den nye pakt er nøkkelen til forløsningen av Guds evige hensikt. Alt passer inn på den store tidslinjen. De som gransket jødenes skrifter forsto at denne nøkkelen skulle bli åpenbart i tidens fylde. Gud endrer ikke sin plan med Jesus, han fullbyrder den.
All makt i himmel og på jord er gitt Guds Sønn. Derfor fikk vi som hans legeme, oppdraget med å føre Guds rike ut til hele verden, akkurat som Adam og Eva skulle innta hele jorden gjennom sine etterfølgere.
I Kristus forlikes det som er på jorden og det som er i himmelen. (Ef 1:10) Paulus skriver at vi har vårt borgerskap i himmelen. Derfra venter vi også Jesus. (Fil 3:20) Det greske ordet ‘politeuma’ oversettes borgerskap, samtale eller hjemland. Dette er også roten til ordet politikk.
Vel vitende om at vi i frelsen bøyer oss for kongenes Konge, hele jordens hersker, må det stadig gjentas at intet kan unntas fra Guds herredømme. Hans løfte er at hans herlighet skal dekke jorden som vannet dekker havene. (Hab 2:14) Disippelgjøringen Jesus snakker om er nyansert nok til å bety noe så gjennomtrengende som sylting, ikke bare neddykking. (Mt 28:19)
Skriften berømmer de troende i Berøa. De var av et edlere sinn enn de i Tessaloniki. Berøerne var ikke tilfreds med det som var på overflaten. Deres edle sinn fikk uttrykk i at de sammen tok tid til å granske skriftene for å kunne dømme rett i en sak og vite at det hadde seg slik det ble sagt.
Hva gjør vi? Leser vi Bibelen gjennom kulturens øyne, eller leser vi kulturen gjennom Bibelens øyne? Bruker vi tid på å fornye vårt sinn slik at vi ikke tenker lik denne verden, men slik som er verdig vårt himmelske borgerskap?
Skal vi begynne med vår nye identitet som sønner og døtre av den Aller Høyeste, så sitter vi altså sammen med Kristus i det høye. Vi er borgere av himmelen. I forlikelsen er dette borgerskapet noe vi utøver i ånd, sjel og legeme, vel vitende om at åndskreftene er aktive i luftrommet her på jord.
«For han skal herske som konge til han får lagt alle sine fiender under sine føtter» (1 Kor 15:25) Jesu ord om å gjøre disipler av alle folkeslag henger sammen med dette. Han har all autoritet i himmel og på jord. Paulus skriver også til efeserne om dette seiersbudskapet, hvor alle folkeslag er medarvinger, at «Slik skulle Guds mangfoldige visdom nå gjennom menigheten bli kunngjort for maktene og myndighetene i det himmelske.» (Ef 3:10)
Fra vår himmelske identitet hører det også til en forvaltning. Vår samtale (politikk) begynner i Guds tronsal. Det er Ordet (Logos) som skal definere alt. Vi er dermed kalt til å gå ut og kalle på det som ikke er som om det var. Vi skal forkynne håpets budskap. Budskapet om gjenopprettelse.
For hva skjer når vi ikke engasjerer oss og virkelig er lys, salt og surdeig i samfunnet? Jo, da overlater vi fremdeles myndighet til mørkets krefter. Da står vi ikke på murene. Selv den greske filosofen Plato forsto det da han sa: «En av straffene for å nekte å delta i politikken er at du ender opp med å regjeres av dine mindreverdige.» Det første vi må gjøre er å granske Skriften og definere verden slik Gud gjør det. Politikk er ikke først maktkamp om ressurser i samfunnet. Det starter som en himmelsk samtale, der ditt og mitt borgerskap er rotfestet.
«Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord [rhema] som går ut av Guds munn.» (Matt 4:4b) Vårt borgerskap fordrer levende samfunn med Far. Da kan vi leve sammen med ham. Rhema-ordet er ord i sammenheng. Det er pustet ut av Guds munn. Der møtes logos og kairos, definisjonen og konteksten. Rhema-ordet er også Åndens sverd (Ef 6:17) Midt i denne livskraften kan vi fungere og operere. Da må vi også kjenne Guds loddesnor. Da kan vi ikke drive politikk som verden gjør det. Det kan virke forvirrende i begynnelsen fordi det er motstridende ideer, men når din ‘Asia-reise’ er unnagjort vil den himmelske samtale forme ditt syn og du kan tale det ut.
Menigheten må gjennom dette. Hele skapningen venter på forløsningen av Guds barn. Kaos vil herske som ved skapelsens begynnelse inntil menigheten inntar sin plass. Kristus har avvæpnet maktene. «Alt la du under hans føtter. For da han la alt under ham, holdt han ikke noe tilbake som han ikke underla han. Ennå ser vi ikke at alt er ham underlagt.» (Heb 2:8)
Frøet ble plantet for 2000 år siden. Det har vokst og fortsetter å vokse. Løftene handler om et rike som skal knuse alle andre. (Jes 9:7, Dan 2:44) Løftene kommer fra Gud. Det skal skje. Han leter etter mennesker han kan skrive sin historie gjennom. Han søker villige sjeler som vil samtykke med himmelen.
«Fader vår, du som er i himlene! La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.» (Matt 6:9,10)
