av Det er veldige ord Paulus skriver til menigheten i Efesus. I brevet avslutter han med å formane dem til å ta på seg Guds fulle rustning. Ja, skal vi forstå det rett er det faktisk Guds egen rustning vi skal ta på oss. Kan det bli bedre? Paulus sier ettertrykkelig at da skal vi motstå den onde – og bli stående. Det er altså seier det er snakk om, ikke noe mindre. Hvor mye har vi ikke fått i Kristus, han vi minnes og feirer nå i denne påsketid?
Tenk hvordan det måtte være for mange av Israels folk da de feiret den første påske, der i Egypt. Ville blodet være tilstrekkelig, eller skulle også de komme under dom? Var de fryktsomme og tvilte de kanskje på løftet? Hva med de som ikke trodde og hadde unnlatt å stryke lammets blod på dørkarmen? Det var nok ganske så intense timer da Herrens engel gikk gjennom landet. Der og da fikk de erfare det. Et offerlam ble deres redning. Engelen gikk forbi – en forbigang de aldri skulle glemme. Det ble redning for dem.
Hvordan ser vi i dag på den forbigangen vi får del i ved det evige offerlam? Er det ærefrykt og takknemlighet, eller tar vi det for gitt? Ikke bare har han gått forbi vår dør, men han har også forløst oss og satt oss inn i sitt rike. Der har vi løfter vi knapt kan fatte. I Kristus er vi forlikt med Far. Vi er ikke lenger under denne verdens makter. Vi har blitt løftet så langt over dem at Paulus sine ord nesten blir vanskelige å fatte. Frelsen er en realitet som skal erfares. Det er en transaksjon hvor vi tas ut av mørket og settes inn i lyset. Både Paulus og Peter er vitner som bekrefter forvandlingen. Livet blir aldri det samme. Den Guds kraft som reiste opp Kristus får også virke i våre liv. Da har ikke mørket noe i oss. Vi må aldri identifisere oss med det gamle. Det kan lett bli en unnskyldning fra å ta ansvar.
Peter sier i sitt andre brev at når vi vokser i dette nye skal vi aldri noensinne snuble. (2 Pet 1:10) Paulus er enig. Vi skal bli stående i seier. Dette er livet i Kristus. La oss formane hverandre til å holde våre øyne rettet mot livets kilde. Bli stående!
