av Paulus hadde mange disipler, hvor de fleste er navnløse for oss. En av de som er nevnt ved navn er Timoteus. Det er passende at navnet betyr ‘den som ærer Gud’ eller ‘den som verdsetter Gud’. Timoteus var velsignet gjennom sin familie, hvor han fikk mye god undervisning. I 2 Timoteus 3:16 og 17 ser vi at Paulus er opptatt av at Skriften skal få gjennomsyre livet til Timoteus. Den skal gi innholdet til hans tro og føre til all god gjerning.
I det første brevet Paulus skriver til Timoteus tar han for seg mange av livets realiteter. Han er opptatt av hvordan man oppfører seg i Guds hus. Timoteus får mye veiledning rundt dette, noe som gjør brevet nyttig for oss også.
Gjennom Paulus sine ord får vi et sterkt inntrykk av hans syn på menneskets aktive rolle, altså ikke bare som passiv i forhold til Guds virke. Han, og i konsekvens vi, oppfordres til å ha en mildt sagt aggresiv holdning til kampen vi står i. Fristelser, snarer og dumme lyster skal vi flykte fra, som om det er en styggedom. Våre lyster kan til og med ta oss bort fra troen. Alvorlige ord. Fly bort fra alt dette, sier Paulus.
Så fortsetter han med noe å sikte på. «Og jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, tålmodighet og mildhet.» (1 Tim 6:11) Ordet dioko som oversettes jag, er vanligvis brukt om forfølgelse, altså der Jesu etterfølgere opplevde forfølgelse for sin tro. Det ligger noe lidenskapelig i det Paulus formidler. «Strid troens gode strid!» fortsetter han.
Det legges altså til grunn at vi som mennesker i frelsen er istandsatt til selv å være aktører, ikke passive resultat av vår tilbedelse til Gud, men selv en opprinnelse til det gode. Dette må være frukten av vår tro, men like mye forståelsen av vår Gud-likhet. Når vi i frelsen er satt fri fra syndens lenker er vi en ny skapning og får gjenopprettet vår kapasitet til å elske. Dette er sann frihet. Denne friheten er ikke bundet, men må likefullt ha sine rammer for å forbli frihet. Vi har gått fra lovens bokstav til lovens ånd. «For livets Ånds lov har i Kristus frigjort meg fra syndens og dødens lov.» (Ro 8:2)
Slik står vi dermed i Kristus som frigjorte og med uendelig stort potensiale. Vi kan elske og vi kan gjøre gjerningene som gleder vår himmelske far og hører Guds rike til. Denne friheten er ikke et anarki, men bundet med disse kjærlighetens bånd til Frelseren og Faderen. Hvem skulle ikke ønske å vandre med en som er så god som Gud? Han er livets kilde.
La oss leve for ham og la oss leve med ham!
