av Tom Bloomer har i en årrekke vært en profetisk røst inn i, både den internasjonale bevegelsen Ungdom i Oppdrag, og menigheten generelt. Den profetiske røsten er gitt for å styrke oss og forberede oss på det Herren gjør. I den følgende videoen hvor han taler både til menigheten i Norge og Europa utfordres vi til å felle dom og evaluere hvordan vi selv skal respondere. Tegnene ligger også i tiden.
Her er noen tanker angående forberedelse for de 7 uårene som ligger foran.
Alle rettigheter forbeholdt (c) 2022 Thomas A. Bloomer
Vi må forberede oss skikkelig på flere områder:
MENTALT: Alt for mange kristne sier ‘Jesus vil ta seg av oss’, eller ‘Gud har kontroll’, og mener da ‘Ikke noe ondt kan skje med meg eller mine kjære’. Dette er IKKE sant. Vi har ikke løfte om at ikke not ondt vil skje med oss; vi har løfte om at Han vil gi oss nåde og styrke til å gå gjennom tunge tider. (Jeg skriver dette mens jeg nærmer meg ti-års dagen etter min kones død …)
Så er det troen på at når alt blir veldig vanskelig, vil vi bli rykket bort. Vi må komme oss bort fra disse usanne tankene og bli tøffere mentalt. Bildet jeg fikk av Herren var måten militære spesialstyrker og marinesoldater forberedes, ikke bare med våpentrening, men mental robusthet og samhold. Dette tar meg til neste punkt.
RELASJONELT: Vi kan anta at man på mange steder ikke vil kunne ha store samlinger (som møter). Vi trenger å forme smågrupper, hvor menneskene bor innenfor gangavstand fra hverandre. Så må vi bygge dype relasjoner. NÅ. Vi kan ikke tillate at relasjonelle konflikter infiserer våre team og fellesskap.
ÅNDELIG: Da jeg tenkte på dette punktet fortalte Herren meg at mange kristne ikke studerer bibelen daglig. Heller ikke leser de den skikkelig. Disse vil ikke klare å holde ut. Begynn å samle grundig og praktisk bibelundervisning NÅ (som Joyce Meyer). Anta at internett ikke vil være tilgjengelig, også strøm på et tidspunkt. Fysiske bøker er best å ha. Min ‘Askepott’ bok vil også være en nøkkel til å holde ut siden mennesker vil ha behov for å vokse i håp og tro. De fleste troende aner ikke hvordan disse virker. Dersom vi lærer det nå kan vi formidle håp til andre og være salt og lys i de mørke årene.
Omvendelse og forbønn MÅ bli daglige disipliner. Disse kan forkorte de vanskelige dagene og de 7 uårene.
PRAKTISK: Når ting kollapser vil vannrensing svikte slik at de ikke kan drikkes. Om du vil koke ditt eget må du ha egen skog. Om mulig, bli selvforsynt innenfor din smågruppe, med vann, varme, kokemuligheter og mat. Det er verdt å vurdere om man bør flytte bort fra urbane strøk til mer landelige områder. Når man beveger seg mot mer anarki blir sikkerhet en utfordring.
Vesentlige ting som salt og sukker holder seg i årevis. Om du har lagringsplass vil disse bli stadig mer verdifulle som handelsvarer. Krydder og sauser likeså.
Selvforsyning av mat er en stor utfordring. Det trengs store landområder til slikt (rundt 10000m2 per person), godt klima og årevis med å finne hva som er best å dyrke i din situasjon, sammen med landjord, kunnskap og utstyr til lagring.
Det som kan gjøres umiddelbart og på små områder er å dyrke urter, salater, sorrel, gressløk, timian, savory, hvitløk, rosmarin, osv. Når grenser stenges vil fersk mat forsvinne først. Har du disse plantene for hånden vil du ha noen vitaminer og mye smak, kanskje også helse heller enn anemi.
Nøkkelen er at vi gjør det som er mulig, SÅ (og bare da) vil Gud gjøre det umulige. Da vil vi ikke bare overleve, men vi kan også velsigne andre. Herren kan også forsørge gjennom mirkaler, men vi må være klar med våre brød og fisker.
Klær, sko, osv. bør lagres nå, spesielt varme klær for kaldt klima. Likeså åpenbare ting som stearinlys, fyrstikker, såpe, osv. Vi hører fra Ukraina at kvinnelige hygieneprodukter ofte mangler. Disse kan lagres i årevis. Brettspill! Og leker uten batteri for barna.
Lommelykter med solcellelader, lamper, mobilladere og annet du kan finne. Å bare mangle strøm når det er overskyet er bedre enn ingen strøm i det hele tatt. Stasjonær sykkel med strømaggregat også.
Vurder å skaffe deg amatørradioutstyr og trene flere til å bruke det NÅ.
I de harde 30-åra var de tre første årene vanskelige, men i 1932 ble det mye verre da forsyningen i mange hjem gikk tom og butikkene var tomme. De fleste vil nok ha strøm og internett en stund, men ikke til evig tid.
For 40 år siden leste jeg en bok om erfaringene til en troende kvinne som levde gjennom 2. verdenskrig i det tidligere Jugoslavia. Nazister og russiske styrker feiet gjennom landsbyen hennes i bølger. Landsbyen var under ulikt styre fem ganger og ble hver gang hardt straffet. Hun overlevde sammen med sine barn, på grunn av sin solide tro på Gud. Han beskyttet og forsørget.
Han vil gjøre det samme for oss, men vi må gjøre vår del.
