av Mennesket lever ved tro. Vi er skapt slik. Vi er ikke datamaskiner som fungerer basert på binær informasjon. Vi er så uendelig mye mer komplekse. Vi har ikke kapasitet til å ha all kunnskap, men vi har kapasitet til relasjon med den ene som har evnen. Han vil vi skal vandre i tro til ham. Denne troen er ikke blind. Langt i fra. Tro er full visshet om det vi håper. Håpet kommer fra en bevismengde, eller et vitnesbyrd. Dette kan komme gjennom mennesker, situasjoner, eller fra Skaperen selv. Å leve livet vi er skapt for betyr at vi bruker alle våre evner og kapasiteter til fulle. Det er ikke på noen måte et sovende liv.
Et interessant og viktig studie er hvilken vei vi skal. Leser vi Skriften så kan det virke som om det pekes både hit og dit. Ja, det er snakk om det store spørsmålet. Hvor skal vi bruke evigheten?
Når noe kommuniseres er det viktig å komme så nært kilden som mulig slik at vi kan få best mulig forståelse. Her har vi kanskje noe å lære av muslimene, som hevder at deres hellige skrifter bare kan forståes når den leses på arabisk. Vi vet hvor viktig det er å oversette skriften slik at alle kan lese, men vi må også ha tilgang til originaldokumentene for å vite hva som virkelig står skrevet. Så er også Bibelen den best bevarte og dokumenterte.
Paulus skriver i sitt brev til tessalonikerne angående Herrens komme: «Deretter skal vi som er igjen og ennå lever, bli rykket bort sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid.» (1 Tess 4:17)
Hvordan skal vi forstå dette? Det er veldig avhengig av hvilke premiss vi legger til grunn. Man kan gå gjennom og studere hele teksten, men et ord fremstår som interessant, det er ordet møte. På gresk er det ordet apantēsis som brukes. Vi finner det igjen noen andre steder i Skriften og da i en spesiell sammenheng. I Matteus leser vi om brudepikene. «Da kan himmelriket sammenlignes med ti brudepiker som tok oljelampene sine og gikk ut for å møte brudgommen.» (Mt 25:1) Her finner vi ordet møte igjen. Videre leser vi i det sjette verset. «Men ved midnatt lød et rop: ‘Brudgommen kommer! Gå og møt ham!’» Ordet brukes nok en gang i apostlenes gjerninger. «Søsknene der hadde fått høre om oss og møtte oss helt ute ved Forum Appii og Tres Tabernæ.» (Apg 28:15)
Dersom vi ser på sammenhengen til disse hendelsene får vi hver gang inntrykk av at det er noen som går ut for å møte noen for så å vende tilbake. De ventet på brudgommen, gikk ut og så tilbake for å holde bryllup. På samme vis ser vi at når Paulus kom til Rom, kom søsknene ut og møtte dem, og fulgte dem så på veien tilbake. Det fremstår som en slags velkomstkomite der de drar ut og tar imot viktige mennesker.
Dette kan selvfølgelig ikke stå for seg selv, men det legger en vekt på bevismengdens retning. Som berøerne må vi granske Skriften for å finne ut hvordan det har seg, slik at vi kan dømme rett.
Er møtet som beskrives av Paulus i brevet til tessalonikerne et møte hvor Jesus møter de som er igjen i luften for å ta dem med et annet sted, eller er det et møte hvor de gjenværende rykkes opp for å eskortere Kongen tilbake til jorden?
Det vi tror om fremtiden har nok større konsekvens på vår samtid enn vi tenker. De aller fleste investerer seg i det som er viktig, og da må det også ha en fremtidig verdi. Ikke la spørsmålet om hvilken vei du skal være ubesvart. La heller ikke andre svare for deg. Det er Skriften som er vår veileder.
