av Skaperen selv henger godt sammen. Et relasjonelt vesen full av sannhet, kraft og kjærlighet. Før noe annet, var YHVH der, et evig fellesskap som er selve godheten. Alt har sin opprinnelse i YHVH. Når vi så vet at utganspunktet henger sammen, kan vi forstå at det han har skapt også henger sammen. Det relasjonelle er helt essensielt. Alt har en årsak.
Noe av det mest avgjørende for at Gud er den han er, er hvordan han har valgt å bruke sine ufattelige evner. Han er allmektig, vet alt som kan vites, det er intet sted å flykte fra ham og på historiens tidslinje har han alltid eksistert. Problemet vårt er at vi er for små til å forstå hva dette betyr. Har du prøvd å flytte et fjell selv? Har du prøvd å temme havets bølger? Har du vært til universets ende? Har du prøvd å veve sammen noe så komplekst som en celle? Har du med stor ydmykhet koordinert ditt samspill med milliarder av andre, fram mot et mål?
Vi trenger åpenbaring.
Så skjer det. Den store tragedien. Menneskene som kalles til å bygge sine liv på denne evige YHVH faller for løgner. Hva var det Gud sa som ikke var til å stole på? Vår mistillit gjør oss til hyklere. Han kaller oss til å gjøre Ham alene til Herre, Konge, Frelser, Mester og Lærer. Han har sagt det så klart og tydelig. Vi kan ikke tjene to herrer. Enten er vi lydige mot den ene eller så er vi lydige mot den andre. Vi kan ikke velge to ting samtidig. Det er valgets natur.
Noe av det viktigste Jesus viste oss i sin vandring, var gjennom sitt liv som ble lagt ned. Han ble fornedret og betraktet som en røver. Det er gjennom denne prøven han ble verdig til å kalles Løven av Juda stamme, Konge over konger og Herre over herrer. Vi får heller ikke herske med ham før vi har passert gjennom denne prøven. Jesus viste at synden ikke fikk råde over ham. Han elsket. Det handler ikke om å herske over andre. I Guds rike handler det om å tjene hverandre. Makt brukes kun som tjener når synden manifesteres. Dermed trenger vi Skriften og Ånden for å skille mellom rett og urett.
Noe av det siste Jesus formidlet til sine venner før han gikk til korset var nettopp dette. Vil du lede andre skal du ikke herske over dem, men tjene dem. Det er på mange vis maktløst lederskap, men fullt av autoritet. Dette knyttes til selve bildet av Gud og menneskeverdet.
«… lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet.» (Mt 11:29)
Skriften forteller oss at tjenerskap er normen. Vi er kalt til å forkynne evangeliet om Guds rike og gjøre disipler av folkeslagene.
Norges grunnleggere visste at vi måtte ha en samfunnspakt. De forsto at ingen skulle ha all makt og begrenset bevisst utøvende myndighet sin makt. Norge er ikke et absolutt monarki, diktatur eller en totalitær stat. Går vi dit har vi mistet nasjonen.
Likevel, med de fleste kristne på laget har vi fyllt nasjonen med institusjoner som bruker og misbruker makt overfor folket. De som ble satt for å vokte individets frihet har blitt overtredere og brutt samfunnspakten.
Hvorfor står vi i ledtog med grupper (les: politiske parti) som står for drap på det ufødte liv? Hvorfor samtykker vi med propaganda som fremmer løgner om mennesket? (Les: offermentalitet) Hvorfor står vi bak ideologi som vil forsterke skillet mellom tro (religion) og samfunnsliv (politikk)? Hvorfor fremmer vi sentralisering av makt, heller enn å kjempe for desentralisering og lokalt ansvar? Hvorfor fremmer vi ideologi som søker å tilintetgjøre nasjonen og føre alt under totalitært styre?
Vi vil så gjerne følge Jesus, men det er bare når han i sannhet er Herre at vi kan komme under Skriftens autoritet. Sier du at han er Herre og ikke følger hans ord, ja da er du en hykler. Dette er alvorlig. Det finnes nåde og tilgivelse, men da må vi omvende oss og reise oss opp igjen! Hvor er Gudsfrykten?
Kristne som lever i to verdener (eller regimer) må regnes som de farligste, mest upålitelige og hyklerske samfunnsborgere. Da er man for å beskytte livet på søndagsmøtet, men i politikken blir det greit å drepe uskyldige barn før de er født. Når lever du med Jesus som Konge og når gjør du det ikke? Da er han slett ikke kongen din. Da er det du, dine lyster og dine begjær som fremdeles hersker over deg.
Fornekter vi herredømme, fornekter vi Jesus. Det er så enkelt. «Dere er mine venner dersom dere gjør det jeg pålegger dere.» (Joh 15:14)
Har han gjort så lite for oss at vi ikke kommer oss ut av søla? Nei, sannelig, han har gitt oss nytt liv! Prisen er høyere enn du tror. Alt! Frelsen er hans verk.
«Da talte de med hverandre, de som frykter Herren. Og Herren lyttet og hørte det. For hans åsyn ble det skrevet en minnebok for dem som frykter Herren og høyakter hans navn. De skal være mine, sier Herren, hærskarenes Gud, min eiendom, den dag jeg gjør mitt verk. Og jeg vil være mild mot dem, likesom en mann er mild mot sin sønn som tjener ham. Da skal dere igjen se forskjell mellom den rettferdige og den ugudelige, mellom den som tjener Gud og den som ikke tjener ham.» (Mal 3:16-18)
Det er tid for omvendelse. Skal helbredelse komme må vi omvende oss.
Det starter med Guds folk! (2 Krøn 7:13,14)
