av Når vi leser Israels historie, skulle vi ikke kunne lese Salme 139 over både enkeltmennesker og nasjoner? Hvor mye hensikt har ikke Gud uttrykt i sin store kjærlighet til sitt folk? Nasjoner er ingen evolusjonær realitet, noe som bare har skjedd ved tilfeldigheter. Nasjoner er nøye uttenkt av Gud, født og formet i hans gode tanker. Dermed er de også åndelige entiteter. Gud kaller nasjoner til omvendelse, åndelige transaksjon, slik at han kan frelse. Israels historie er vårt store eksempel. Les bare 2. Krøn. 7:13,14. Gud har gitt løfter om nasjonene gjennom hele Skriften. Jesus skal få disse som arv. (Sal 2)
La det også være klart at en nasjon ikke er det samme som en stat. Nasjonen er en levende entitet, i de gamle skriftene brukes de hebraiske ordene ‘am’ (eiendomsfolk) og ‘goyim’ (folkene), mens på gresk finner vi ordene ‘laos’ (eiendomsfolk) og ‘ethnos’ (folkene). Det som opprettes av institusjon, eller form, er et uttrykk for det som bor i folket. Dermed blir tilbedelse, livssyn, verdensbilde og forståelse avgjørende for nasjonens fremtid. Det som førte Israel fra å være ‘goyim’ til ‘am’ er Guds utkallelse. Ordet ‘ekklesia’ brukes om Israel som ble Guds eiendomsfolk. Vi er utkalt både som individ og som nasjoner. I Matteus 25 er det folkene (ethnos) som står foran kongen og dømmes. I domsutsagnet sier kongen dere, ikke du. Esekiel 18 er svært så tydelig på at synd er et personlig ansvar, mens vi i Matteus 25 får anelse om en dom over nasjonen eller folket.
I blant Guds folk har det de siste par hundre årene kommet inn lære som har lammet vårt engasjement. Mange lever i et individfokusert perspektiv, hvor nasjonen i stor grad er irrelevant. Der handler det ofte om individuell frelse, men aldri disippelgjøring av folket, altså den entiteten som dømmes i Matteus 25.
Hvordan ber vi og hvordan forkynner vi når forståelsen mangler? Kan vi forvente frukt når vi i stor grad eller delvis jobber imot Guds hensikt?
Evangeliet om Guds rike er det mest politiske budskapet som finnes. Det Jesus har gjort er å ta budskapet ‘helt hjem’ til hjertet, der livet begynner. Han har hevet standarden i forhold til loven, ikke senket den. Nåden er ikke tillatelse til å synde, men nåde til å få kraften som gjør at vi kan leve etter den himmelske åndelige standard. Vi blir ikke tilgitt våre synder for å synde enda mer, men for at vi skal være fri fra synden. En ny skapning er nettopp det, ny.
Er det kanskje Åndens kraft vi har forkastet? Har vi spist av fruktene fra Babylons lære, drukket dens forførende vin? Tror vi at vi kan gjøre det i egen kraft? Det er veien til fortapelse og fordømmelse.
Når vi atter en gang skal gå til valg i Norge, må vi løfte blikket og innta et høyere perspektiv på situasjonen. Det handler på ingen måte om partipolitikk. Norge er født og Norge har fått sin grunnlov godt forankret i den bibelske verdensanskuelsen. Viker vi bort fra dette går vi også bort fra vårt livsgrunnlag som nasjon. Hvor mange bøker, dikt og sanger har vi ikke som minner oss på dette? I selve grunnloven står det ettertrykkelig skrevet at man ikke skal vike bort fra den ånd loven ble skrevet i. I Norges Grunnlov av 1814 leser vi i § 110. «Dog maa saadan Forandring aldrig modsige denne Grundlovs Principer, men allene angaae Modificationer i enkelte Bestemmelser, der ikke forandre denne Constitutions Aand«
Dette er ikke vanskelig ord å forstå, men utfordringen kommer når mennesker ikke lenger kjenner grunnlovens ånd. Dette må være et krav for mennesker vi velger som våre representanter. Det hjelper ikke hvor langt bort vi går ‘i sedvane’. Fundamentet er lagt. Vår høyeste samfunnspakt er Norges Grunnlov. Er man tro mot denne, er man tro mot Norge. Er man ikke tro må folket være våkne og korrigere dette. Finnes det mennesker som med viten og vilje jobber for å ødelegge Norges fundament, da er man etter loven en sviker og en forræder. Vår historie har dessverre sett dette. Da visste folket hvem vi var som nasjon.
Spørsmålet er om det samme er tilfelle i dag. Er vi et våkent folk? Vet vi å skille de som søker nasjonens beste fra de som enten med viten eller i praksis sviker folket?
Dersom Norges framtid handler om hvordan vi skal dømmes av Kongenes Konge, bør vi edruelig våkne opp fra vinens forførelse og reise oss. Vi har en arv å forvalte. Norge er ikke en lekegrind for sekulære og sataniske krefter. Norge tilhører Kristus! Vi må reise oss i bønn og faste, søke Guds ansikt og be om at hans Ånd og Skriftens lære får gjennomsyre oss. Så må vi finne vårt ‘sted på muren’, hvor vi er kalt til å engasjere oss for å se Guds rike komme. Revnene er mange og det mest hjerteskjærende er at så mange ikke skjønner at vi må stå der i gapet og vokte Guds hensikter.
Våre forfedre kjempet kriger for retten til vår eksistens. Kampen som kjempes i dag har nok sine ytre fiender, men den har en enda viktigere front. Det er kampen om våre sinn og våre hjerter. Hva fyller du deg med hver eneste dag? Hva styrer ditt liv? Det er kampen om herredømmet. Hvem er din kilde? Norge har blitt svakt fordi vi vek bort fra fundamentet. Vi har tatt oss avguder på alle fronter. Partipolitikk er et uttrykk for nettopp dette. Alle slags saker skal gjøres til maktkamp og politikk på øverste plan. «Hvert rike som ligger i strid med seg selv, blir lagt øde …» (Matt 12:25) Disse ordene ble uttalt av Jesus Kristus, Guds Sønn. Har noen ører?
Vi er et splittet folk. Vårt eneste håp er omvendelse, tilbake til fundamentet. For Guds folk betyr det at vi må vende oss tilbake til Gud på ALLE våre veier. Han er ikke vår Herre og Konge uten at dette skjer.
Når du går til valg må du ikke først se på sak. Du må vite at menneskene du vurderer har vist seg tro i tjeneste. Det er karakterstyrke som vil bære budskapet. En løgner er en løgner. En tyv er en tyv. Dess smartere de blir dess mer vil de lure deg. En dag stjeler de hele nasjonen.
De viktigste sakene kommer rett fra Guds egne bud til sitt folk.
Retten til å tilbe Gud skal være evig beskyttet. Retten til liv og eiendom skal til evig tid beskyttes. Retten til å ha lokal forvaltning skal evig beskyttes. Det er ikke så vanskelig å programfeste Guds hjerte. Bare les hans ord, så finner du ut av det. Ikke la andre kilder informere deg.
Individet forblir nasjonens suverene entitet. Det er folket som er Norges lovgivende organ. Vi har ikke rett til å avgi dette ansvaret til andre, selv våre representanter. De skal velges med klare mandat som er delegert for en tid.
Vi har kommet så langt bort fra loddesnoren at vi ikke lenger ser klart. Det er bare med Guds hjelp vår nasjon har et håp.
Er du en del av gjenparten? Vi har en jobb å gjøre …
