av Vi lever i en stor tragedie. Mange mennesker lever i mørket og går hver dag glipp av Guds store plan for deres liv. Konsekvensen er sykdom, død og ødeleggelse. Tenk på alle relasjonene som ødelegges fordi mennesker ikke er villige til å leve i lyset som er så nært. Når sannheten fornektes er det bare en vei – Kains vei. Det var synden som lurte ved hans hjerte som fikk råde. Han hadde ikke substans i sitt indre og valgte mørkets vei – maktbruk. Det ble også til misbruk.
De aller fleste aner ikke at de ofte er brikker i et større spill. Kampene foregår på alle arenaer. Det handler hele tiden om respekten for individets suverenitet og den sanne forståelsen av likeverd. Når vi opphøyer oss selv blir vi farlige. Når hele grupper opphøyer seg selv får vi lett undertrykkelse. Har dette skjedd gjennom historien? Den er full av nettopp dette! Dette er den evige kampen mellom lys og mørke, sannhet og løgn.
Det står ødeleggende krefter bak toleransebegrepet. Det står ødeleggende krefter bak offermentaliteten. Mange går rundt og leter etter en grunn til å være offer slik at de slipper å ta ansvar. Når andre så bruker de svake i sitt spill ser vi konturene av en større kamp. De store trekkene handler om krefter som vil ødelegge absolutt alt som vitner om Skaperen, den evige Gud. Da skal alt omdefineres. Da blir løgn rådende og de som hersker blir som barn å regne. Hvorfor har uskyldige barn blitt offer midt i en kamp rundt definisjonen av mennesket og det som gjennom historien alltid har vært en ikke-sak, nemlig kjønn? Hva er det med LGBTQ+ bevegelsen som fører feil? Hvorfor har det som en gang handlet om en ny istid, blitt til global oppvarming og så til klimaendringer? Forvirring! Fienden bruker forvirring for å splitte og herske. Vi vinner ikke kampen ved å se på symptomene. Vi må løfte blikket og rope ut etter åpenbaring!
Når alt skal gjøres til nasjonal og global politikk har vi mistet rammene. Det finnes domener som ikke skal røres av nasjonale myndigheter. Samvittighetsfrihet er individets Gud-gitte rett til å vandre rent. Individet er Guds bilde her på jord og det skal beskyttes og respekteres. Som mennesker har vi alle Gud som konge, og skal dømmes av ham etter hans lov. Ingen har unnskyldning, men mange løper bort fra dette. Hele tiden kommer vi tilbake til ansvar. Hvorfor er vi så redde og uvillige til å ta ansvar? Det er jo her hele vårt potensiale ligger. Tenk å kunne leve et helt og fullt liv i frihet. Da defineres frihet som evnen til å gjøre det som er godt (rett). Jesus forklarte oss jo at frihet er å kunne elske. Kjærligheten tåler alt og søker aldri noe ondt. Dermed skal kjærligheten være full av visdom og forstand. Vi elsker Gud, oss selv og vår neste med alt vi er.
Når kjærligheten forsvinner blir vi håpløse. Dagens samfunn definerer ofte kjærlighet som en følelse. Man kommer ikke lenger bort fra sannheten enn dette. Følelser er reaksjoner, ikke årsaker. Kjærligheten tar initiativ, responderer, relaterer og skaper. Det er en kilde til handling. Det er kun frigjorte mennesker som makter å elske og i sannhet være fri. Her er evangeliets kjerne. Jesus ga sitt liv for at vi skulle kunne elske og leve som Guds barn i hans rike.
Nasjonene rives i stykker fordi folkene har blitt tøylesløse. Jesus ga sine etterfølgere et svært så tydelig oppdrag. Vi skal gjøre disipler av disse tøylesløse folkene. Det er som når Gud først skapte og mørket var over jorden. Når han talte og hans ord ble manifestert kom det orden, overflod og skjønnhet.
Kreftene som søker å rive ned alt som ble bygget er onde. Jo, vi har sannelig mye å lære. Det trengs forlikelse og forsoning innenfor disse mange gruppene som ser seg selv som offer. Vi trenger å lære hvordan elske syndere, men klart si fra om synden. Dette er for deres eget beste. Så må vi huske at Jesus ikke bare identifiserte de syndene som blottlegges i media i dag, men også annet, som grådighet, løgn, baktalelse, begjær og frykt. Hvor ofte snubler vi ikke? Håpet vi har er at vi kan reise oss igjen, og vi kan vokse, inn i stadig sterkere og friere liv. Dette er å ta ansvar – å svare på sannhetens kall. Heri ligger vårt potensiale. «Kristus i oss er håpet om herlighet.» (Fil 1:27)
Frontlinjen i kampen er ikke der vi tror. Smerten vi ser er røyktepper for å skjule den virkelige kampen. Da blir vi opptatt på feil område og fienden fortsetter å skride fram.
Vi har en nasjon å kjempe for. Folket vårt er splittet. I dag heises fiendens flagg over Norge sammen med Norges offentlige nasjonale flagg. Vi er i kamp, men vi trenger visdom, innsikt og åpenbaring for å se hvor det virkelige slaget står. Dypt i hjertene er mørket som holder mennesker fanget. De trenger å erfare at de er elsket. Jesus maktet dette med den prostituerte, med tyven, drapsmannen, den utro, den maktsyke, den religiøse og den utstøtte. Han ga verdigheten tilbake til dem som så seg selv som tapere.
Kampen er ikke først og fremst politisk. Den handler ikke først og fremst om maktbruk. Paradoksalt nok betyr det at Guds folk MÅ engasjere seg nettopp i politikken. Dette er for å sette et vern for vår nasjon, våre barn og vår framtid. Det er fordi vårt livssyn og vår tilstedeværelse forsvant fra det offentlige rom vi har den situasjonen vi har i dag. Det er vårt ansvar å forme nasjonens samvittighet. Vi skal løfte opp Guds veier. De gjelder alle mennesker. Når de så blir født på ny kan de leve i den evige Ånds lov og virkelig kjenne frihet.
Dersom vi ikke engasjerer oss i og gjennom samfunnets uttrykk vil andre gjøre det. Islam er en politisk religion fordi den ikke har håpet om sjelens frigjøring. Ateistisk humanisme er politisk av samme grunn. Historisk sett er det grunnlag for å tro at de begge kommer fra samme åndsmakt. Profeten Muhammed startet sitt virke der måneguden ble tilbedt, i området hvor Babels ånd hersket. Babel beskrives også som ånden bak menneskets tro på seg selv som frelser. Marxisme er også en religion, hvor alt handler om kamper mellom klasser i samfunnet. Den post-moderne religionen er opprøret mot alt det etablerte. På engelsk brukes uttrykket «Cancel Culture», hvor alt det etablerte skal rives ned. Derfor har vi denne maktkampen hvor de svake (undertrykte) brukes som levende skjold av ødeleggende krefter.
Sosial rettferdighet høres så fint ut i utgangspunktet, men når man studerer hva som egentlig menes er dette antitesen til bibelsk rettferdighet. Det er i bunn og grunn en agenda for å kvele alt som er sant og innføre totalitært styre hvor alle ender opp som tapere.
Nå trenger vi Issakars sønner som kjenner tiden og vet hva som må gjøres. Selv norske myndigheter har i stor grad nærmest forrådt folket de skal tjene og underlagt seg overnasjonale agendaer. Dette er tegn på svakhet, ikke styrke.
Dersom du tenker at Norge er et land med fred har du ikke sett kampen i åndsrommet. Vi er i krig! Det verste er at majoriteten av Guds folk mener at slik må det være. Alt skal bli forferdelig og så kommer Jesus igjen for å berge oss bort fra alt dette.
Det finnes en annen fortelling som underbygges av Den Hellige Skrift. Der er Guds hensikt å gjenopprette skaperverket. (Salme 104:30, Jes 66:22) Der skal urettferdighet utryddes (Matt 13:30,41,50). Denne verdens hersker er dømt og kastet ut (Joh 12:31), åndskreftene er stilt til skue og avvæpnet (Kol 2:15), skaperverket lengter etter forløsningen av Guds barn (Ro 8:21). Nå er nådens tid hvor Gud befaler at alle skal omvende seg (Apg 17:30), for all synd skal renses bort (Mal 4:1, 1 Kor 15:24-27, Matt 13:30, Åp 19:2, 2 Pet 3:13) For himmelen huser Jesus inntil den tid da gjenopprettelsen skal skje (Apg 3:19-21). Gjentatte ganger leser vi om helbredelse og gjenopprettelse (Neh, Jes, Mal) Guds hjerte er å sette oss fri. Han lengter etter samfunn med menneskene. Vil vi igjen vandre på hans veier? (Esek 36:27) Dagen skal komme da han gjør alt nytt. Da skal han selv komme og ta bolig hos menneskene. Da skal YHVH bo blant oss og den evige Shalom blir en realitet.
