av Behovet for ankerfeste er desperat. På hver baug og kant er ropet etter definisjon stigende. Hvem er jeg? Hva skal jeg? Hvorfor er jeg her? Finnes sannhet? Finnes jeg egentlig?
Barn og unge har blitt ofret på et alter. De sees som fritt vilt. Vi byttet bort Gud for falske guder. Det er akkurat som på Israels tid. De vanhelliget det Gud hadde sagt var hellig. Dette er en styggedom. Falske guder betyr også at ankerfestet er borte. Da vendes våre hjerter og våre tanker bort fra den eneste faste klippen.
Er det de mange komprimissene i våre egne hjerter som gjør at vi tåler så godt synden rundt oss? Er dette fordi vi aldri fikk forkynt Skriftens sannhet om Guds herredømme? Hvordan kan Jesus frelse oss dersom vi ikke overgir oss til ham? Overgivelse handler om å gi vårt eget konkursbo til en som er villig til å helbrede og gjenopprette. Dersom det er konflikt rundt herredømmet er det alltid individet som er den suverene part. Slik er kjærlighetens natur. Fordi kjærligheten er så verdifull har Gud gitt oss alle muligheten og ansvaret for å ta dette valget.
Når vi kompromisser med Jesu herredømme er vi på en farlig vei. Den vil for de fleste ende opp med fornektelse. Peter gjorde også dette, men fikk åpenbaringen som førte han inn under Jesu herredømme. Der fant han frelse.
Jesu herredømme handler om hvem som skal definere virkeligheten. Når dette kastes på båten er vi rotløse og uten ankerfeste.
En generasjon som ikke tror på absolutter vil på alle måter være lovløse. De vil tenke at frihet er å være uten lov, uten grenser, uten rammer, uten noe som helst form for definisjon. Dette som kan høres så fristende og forlokkende ut, vil i praksis vise seg å være ens egen ødeleggelse. Kreativitet uten sammenheng blir til kaos. Innovasjon uten hensikt kan føre til hva som helst. Lovløshet fører også til brutte relasjoner, brutte fellesskap og ødeleggelse. Når absoluttene forsvinner er man på vei inn i kollaps.
Det er så logisk på alle andre områder. Ethvert verktøy har en hensikt. Man bruker instruksjoner for å lære å bruke forskjellig utstyr. En bil som brukes feil blir raskt ødelagt. Lover, regler, definisjon, rammer og grenser brukt med visdom er alltid gode. De bygger noe.
Våre barn må lære å leve i virkeligheten. En virtuell verden har tillatt mye kreativitet som ikke er knyttet til virkeligheten. Der kan man gjøre ting som ikke er mulig i virkeligheten. Er dette alltid nyttig? Dersom den virtuelle verden kultiverer noe som reduserer vår evne til å fungere i virkeligheten, så er det ikke godt for oss. Dermed må vi bruke disse verktøyene med visdom. De må være underlagt oss, heller enn at vi underlegger oss dem.
Skal vi komme tilbake på rett kjøl må rammeverket tilbake. Vi må frimodig stå opp for det som er sant og rett. Lovløshet fører til ødeleggelse. Generasjonen som vokser opp har en Gudgitt rett til å kjenne sannheten. Å ta dette fra dem er å ta bort deres potensiale. Kaos stjeler liv. Et forvirret barn er et svakt barn. Det blir sårbart og fryktsomt, sint og oppviglersk.
Forvirring er fiendens strategi. Det vi trenger er klarhet, tydelighet, sannhet og definisjon. Vi trenger å vite hvem vi er, hvorfor vi er her, hva som er sant og hvordan vi kan finne sannhet.
La oss kjempe for å gjenopprette absoluttene som gjør at Guds hensikt kan forløses blant oss. Den første er Guds eksistens. En annen er at sannhet finnes og vi kan kjenne den. En tredje er at mennesket er unikt, skapt i Guds bilde med evnen til å elske og leve i samfunn med Gud og kjenne sannheten. En fjerde er at vårt potensiale ligger i å være det menneske vi ble skapt til å være gjennom å ta ansvar for den vi er.
Alt vårt håp og vår framtid ligger i å bygge på absolutter. Da er vi på klippegrunn.
