av «… Jesus selv betrodde seg ikke til dem, fordi han kjente dem alle, og fordi han ikke trengte til at noen skulle vitne om et menneske. For selv visste han hva som bodde i mennesket.» (Joh 2:24,25)
Vi ønsker alle å tro det beste om mennesker. Samtidig må vi erkjenne at mørket i et menneskes indre kan være den dypeste grav. Jesus så den profetiske forløsningen i andre, men var samtidig klar over mørket som rådet. Han viste Peter tillit, selv om Peter ikke holdt ord. Han kalte Judas som en av sine disipler, selv om Judas endte opp som forræder av verdens Frelser, Guds egen Sønn.
Det er noe med makt som vekker begjær i vårt indre. Som oftest handler det om en side ved vår Gud-likhet som mangler karakterstyrke eller modenhet. Når vi lærer Gud å kjenne finner vi også ut at han ikke hungrer etter makt, men alltid har den under kontroll. Dette kalles også saktmodighet.
Den berømte Lord Acton skrev i 1887 de, for mange, velkjente ordene: «Makt har en tendens til å ødelegge og absolutt makt ødelegger absolutt. Store menn er nesten alltid dårlige menn.» Historien bevitner dette svært så godt.
Det er en god grunn til at mange nasjoners grunnlov setter klare grenser mellom den lovgivende, utøvende og dømmende makten. Enn så mye vi ønsker å tro det beste om oss selv og andre, er makt noe vi skal ha stor respekt for. Den har en tendens til å ødelegge vårt indre. Dermed er det både til vårt eget og andres beste at vi setter grenser og har tilregnelighet for bruk av makt.
Når vi har et valgår er det viktig å tenke på dette. Mange representanter kan fremstå som flinke, men vi er vise ved å beskytte dem fra misbruk av makt ved å velge inn andre som vi har tillit til, og at dette skjer regelmessig, nettopp som et vern både for nasjon og individ. Vi kan ikke la oss lure. Noen ganger blir det til et spill, ja nærmest et kynisk spill for å forbli ved makten. Da kommer løgnene, først små, så større. Siden kommer tilrivingen av mer makt. Da kan de endte stygt.
Derfor er vi vise når vi skifter ut våre representanter. Til sist er det det de er. Det er folket som skal være politikere og sende sine representanter som vil tjene ved å gjøre en jobb innenfor det mandatet de er gitt. Dette handler også om gitte løfter.
Det skjer noe svært så grunnleggende når et menneske kommer i en posisjon hvor det finnes tilgang til makt. Først kan det virke nytt og litt utrygt, men så får man erfaring og blir kjent med måtene ting skjer på. Noen blir nærmest formet av tilstanden som er. De færreste våger å gå imot en eksisterende kultur selv om det var nettopp derfor de ble valgt. Trygghet er dermed en nøkkelfaktor.
Videre blir ens identitet formet av situasjonen. Dette handler om dyptliggende faktorer som angår hvem man er og hvor man finner sin verdi. Det er lett å begynne å knytte identitet til makt.
Tilhørighet er en annen nøkkel. Det som skjer når man får nærmest profesjonelle ‘politikere’ er at de så altfor lett mister kontakten med menneskene de representerer. Så begynner de å omgås ‘likesinnede’ og får nye sosiale sfærer hvor de både kan påvirke og påvirkes. Dermed kan man miste ankerfestet og drive både hit og dit. Opplevelsen av tilhørighet kan også bli så viktig at man ikke ønsker å miste det man har.
Det å leve for en hensikt er viktig for alle. Mange har startet med gode hensikter for så å forandre disse. Kanskje ønsker man oppriktig å tjene sitt nærområde, men så flyttes fokuset gradvis og man ender opp med kompromiss og til slutt svik mot dem som viste en tillit. Dette er alvorlig, men skjer så altfor ofte. Jesus visste hva som bodde i mennesket.
En femte faktor handler om kompetanse. Etter en tid blir vi flinke til å gjøre det vi gjør. Det kan også raskt knyttes til identitet siden man lett blir kjent for det man gjør.
Disse fem områdene er essensielle i vår utvkling, både fra barnsben og i senere år. Når vi fyller dem med det gode får vi sunne og hele mennesker, men det kan også korrumperes.
Evolusjonslæren har som utgangspunkt en slags naturlig positivitet, at alt bare utvikler seg til noe bedre. Skriften forteller oss noe helt annet. Der handler det om lys og mørke, rettferdighet og synd. Et menneske som lever i mørket kan ikke gis den tillit å bruke makt. Derfor er det Skriften er så tydelig på at mennesker skal være prøvet før de kan få tillit. Dermed må vi kjenne dem og vite hva de virkelig står for.
For mange av dem som i dag er representanter på Stortinger er det nok tid for å befri dem fra fristelsene. Det er til deres og vårt eget beste.
Jesus viste oss så klart og tydelig at Guds rike ikke handler om makt, men makt under kontroll. Han sa: «Folkenes konger hersker over dem, og de som bruker makt over dem, kalles velgjørere. Men slik er det ikke blant dere. Den største blant dere skal være som den yngste, og lederen skal være som tjeneren.» (Luk 22:25,26)
Skal vi gjøre disipler av nasjonene må vi lære dem Guds veier. Disse vil føre til velsignelse. Dette riket er nå iblant oss og det skal vokse som en surdeig og gjennomsyre alt.
Den eneste som kan håndtere makt er den som har makten under kontroll.
Er det kanskje tid for å ta ansvar og sette fri noen av disse som har glemt hvorfor de ble valgt?
