av Er Skriftens Gud maktsyk, eller er sannheten det motsatte? Hvordan kommer vi fram til noe som ligner et svar eller en overbevisning? Jo, vi må gå inn i bevismengden og veie den. Det blir rettssak. Vi burde vel være ganske så godt kvalifisert for å dømme Gud. Samtidig mener han selv at bevismengden ikke gir grunn til tvil. Gud sier selv at han har åpenbart seg selv svært så godt i skaperverket. Dersom det er sant så må det for mange ha kommet mye løgn mellom dem og sannheten siden de fornekter den gode Gud.
Bruker vi Skriften som vitne er det viktig at vi bruker tilstrekkelig tid for å samle argumentene som fremsettes. Vi leser det Gud sier om seg selv. Vi leser det andre sier om ham. Vi lærer om hans gjerninger og gjennom det hele kan vi begynne å spore hans naturlige attributer og det vi beskriver som Guds karakter. Det er hans karakter sakens kjerne vil dreie seg om. For at Gud skal være den han sier han er må han jo besitte naturlige evner som det å være allmektig, ha all kunnskap og kunne være tilstede overalt. Han må også være uten begynnelse og ende. Det er jo akkurat som Skriften beskriver det.
At Gud har makt er det ikke noe tvil om. Hvordan han forholder seg til den er en helt annen sak. Vi blir nesten indoktrinert med at den Gud som presenteres i jødenes skrifter er en maktsyk og hevngjerrig Gud som bare leter etter muligheter til å straffe. Ateister som Richard Dawkins har brukt mye tid på å utbrodere dette bildet til det punkt at Gud fremstår som selve ondskapens kilde. Hvor er berøerne som var av edelt sinn og gransket om det virkelig hadde seg slik?
Det første vi kan starte med er å meditere på innblikket vi får gjennom beretningen om skapelsen. Her er det godhet og levende relasjon som teller. Alt Gud ønsket var å sette i stand noe han kunne velsigne, hvor han kunne øse ut av sin overflod, skjønnhet og orden. Det vi får er et innblikk i hvem denne YHVH er, et intimt fellesskap som definerer det mest verdifulle; kjærligheten. Gud er ikke først hard. Han er først myk. Dette sa han også til Moses da han åpenbarte seg som barmhjertig, langmodig, nådig og sannferdig. Myk betyr ikke svak, men tilnærmelig og personlig. Hos Gud er det nåde og rom. Jesus sa at han er saktmodig og ydmyk. Gjennom skriften lærer vi at saktmodighet er en verdifull kvalitet. Moses var også en saktmodig mann. Saktmodighet er mer enn bare å ha selvkontroll, men det innebærer dette også. Det er en livsholdning som må kultiveres over tid. I saktmodigheten ligger også det å ha makt under kontroll, altså å være i stand til å avstå fra å bruke den.
Guds respons på Adam og Evas synd viser også hans nåde og barmhjertighet. Det var ikke noe utagerende sinne som ble vist, men sorg og smerte. Det samme ser vi når synden vokste stor på jorden. Vi glemmer ofte at det er menneskets stive nakker, harde hjerter, oppvigleri, ondskap og avgudstilbedelse gjort midt foran ansiktet til en god Gud som førte til straff og dom. Mange israelitter tok med seg avguder på vandringen i ødemarken og levde dermed i ulydighet til Gud.
Moses, David, Jona og så mange andre kjente Gud som barmhjertig. De vitnet om det med sine liv. Det vi lærer er at Gud i sin essens er et levende samfunn fylt av disse kvalitetene. Det er fordi Guds myke sider er så verdifulle at han også må sette et vern rundt dem. Der kommer den harde siden frem, den som bruker makt, nettopp for å si at det myke er så verdifullt. Justis handler om å opprettholde verdi, ikke å ødelegge.
Når vi kommer til Jesu liv ser vi det samme. Han kom for å vise oss Faderen. Det han gjorde var å hele tiden avstå fra å bruke makt. Han kom for å vitne om sannheten, å vise vei til den ene som er god. Så er det også Guds godhet som leder oss til omvendelse.
Er Gud en hevner? Ja, det sier Skriften. Spørsmålet er hvorfor. Han er nidkjær for det som er sitt, nettopp fordi det er av så stor verdi. Når vi forstår Guds opprinnelige holdning og tilnærmelse er det enklere å forstå hvorfor han bruker makt. Da kan vi også kjenne mer av hjertet bak. Jødenes skrifter er fulle av dom fordi de var så inderlig harde i sine hjerter. Når vi begynner å lete etter Guds hjerte finner vi stadig den myke og barmhjertige kjernen.
Les skapelsesberetningen på ny. Studer ordene som brukes. Du vil finne et levende univers, fylt av glede, sanser, overflod, barmhjertighet, tilfredsstillelse, smak, lukt, inntrykk av alle typer. Her finner vi essensen av den levende Gud. Den videre fortellingen er av en helt annen natur. Dømmer vi Gud for det som er menneskets ansvar, feller vi dom på urettferdig grunnlag.
Så kan du si ‘men’ i det uendelige, og fortsette å stille spørsmål ved Guds karakter. Da må du til slutt konfronteres med hvor vidt du egentlig ønsker å kjenne sannheten, eller å bare ha en mening uten substans.
Prøv da! «Smak og kjenn at Herren er god!» (Sal 34:8) For Gud er ikke maktsyk. Dersom han var det, ville makten ende opp med å styre ham. Dette ville også være den ultimate korrupsjon av alt som kalles karakter.
Det finnes bare en som er god, det er Gud!
