av Synd beskrives som å bomme på målet, som når man skyter med pil og bue. Guds lære er det som definerer målet, eller hvor vi sikter. Det første han sier er at vi skal ha ham (YHVH) som Gud (Elohiym). Å vende seg bort fra Gud er vår første villfarelse. Resten følger. Når vi setter YHVH først er han herre. Da er han vår kilde. Å være kilde betyr at han definerer vår virkelighet, altså at noe objektivt møter det subjektive.
Synd er også brudd på Guds lov, eller lære. Det har en juridisk komponent, men også en relasjonell side. Det relasjonelle er det essensielle, mens det juridiske definerer hva som er verdifullt i lovens forstand. Vi kan dermed vite hva som er rett og galt, uten at det virkelig rører oss i vårt indre. Det er når hele mennesket berøres av Guds lære vi får erfare hans standard. Jesus sa at i den nye pakt handler det ikke om å drepe, men at selv det å hate sin bror regnes som brudd på loven. Dette er relasjonelt.
Uten at vi kjenner Guds lov har vi ingen standard å måle våre liv etter. Jesus konfronterte de skriftlærde med dette. Fariseerne så seg selv som prektige fra lovens bokstav, men de vår råtne innvendig, altså etter lovens ånd.
Loven blir for oss alle en tuktemester. Den lærer oss noe vi ikke får til i egen kraft. Klarte fariseerne å holde alle budene? Kanskje så det slik ut, men for den som er død i sitt indre vil det tiende budet gå rett på sak, altså til hjertet. «Du skal ikke begjære» står det. Begjær er først en hjertesak. Det betyr at vi har vår lyst etter noe som ikke er godt i Guds øyne. Så mye som de 10 bud er bud etter kjødet så tar dette siste budet likevel tak i menneskets indre.
Evangeliet om Guds rike er et evangelium for hjertet. Det er et åndelig evangelium som ser til livets kjerne, drivkraften bak alt som manifesteres.
Kallet til omvendelse er ikke et kall til endret oppførsel. Det handler ikke om å slutte med det eller å begynne med det. Kallet til omvendelse handler om å vende tilbake til livskilden og få åpnet hjertets øyne slik at lys kan skinne. Lys i åndens verden blir til tanker i vår sjel som igjen blir til handlinger i våre liv. Alt henger sammen. «Og lyset skinner i mørket …» (Joh 1:5)
Når vi får Guds standard kommer våre liv under dom. Dersom vi fornekter det kjenner vi likevel en lov som er skrevet i vårt indre. Alle har en samvittighet. Den er som et lys som hjelper oss å vite veien vi må gå ut fra den forståelsen vi har. Mer sannhet betyr skarpere samvittighet.
Dersom ingen taler ut Guds ord finnes det fremdeles et vitne i menneskets indre, dog svært så upålitelig. Over tid vil man uansett se samfunnet sukke og lengte etter frigjørelse. Der er vi nå. Unge og gamle kjenner dette mørket, men har også bildet av Gud i sitt indre. De lever i en konflikt. Vi ser eksempel på dette når Israels folk sukket etter Herren på Saumels tid. (1 Sam 7:2b)
På innsiden kan vi dermed alltid kjenne dette kallet til omvendelse.
Vi ser i Israels fortelling at de beveget seg mot oppvåkning når smerten ble for stor og når Guds ord ble lest opp, altså fikk Guds lære skinne som et lys inn i hjertene. Da omvendte de seg ofte og fikk i en tid erfare velsignelse. Vi vet at kraften til å leve det nye livet kom med Jesus i den nye pakt, så jødene hadde andre regelmessige måter å ta seg av hjertets mørke. Dette skjedde gjennom de voldsomme inntrykkene som kom ved å slakte og ofre dyrene. Disse stedfortredende ofrene hadde en midlertidig effekt, men livets kraft kom ikke ved dem.
Ser vi på den nye pakts realitet, så kan i nå sitte sammen med Jesus på hans trone. Der er mørkets krefter beseiret. Det er denne himmelske realiteten vi nå skal bringe til jorden gjennom Guds dom, som er å sende lyset (Joh 3:19). Det betyr at vi kan engasjere oss i den virkelige kampen (Ef 6:12) for å se lyset seire. Dermed blir bønn og proklamasjon av Guds ord strategiske våpen for å se mennesker satt fri fra mørket. Vi kan få Guds ledelse til å se Guds rike komme. Dette var også bønnen Jesus lærte disiplene å be.
Jesus var svært så tydelig på viktigheten av det å stå sammen. Han er det eneste hodet for sitt legeme og bare når vi er underlagt ham kan vi være en. Dette handler om herredømme og tro. Fordi menigheten også forståes som geografiske uttrykk, blir geografisk enhet svært strategisk i kampen for å se gjennombrudd. Hvorvidt vi ser dette som viktig er også avhengig av om vi ser Guds rike som noe som kommer, eller om det er et sted vi skal dra til. Tid for studie av Skriften!
Det går ut et kall til omvendelse fra den himmelske trone. Gud har selv sagt at uvitenhetens tid er forbi. (Apg 17:30) Nå har lyset kommet. Derfor befaler han omvendelse.
Lengselen vokser i vår nasjon. Smerten er stor og samvittigheten taler om noe bedre. Mange er fanget i sin synd. Ropet stiger. For Guds folk er det tid for å kjempe kampen for disse sjelene. Stå i forbønn. Vi må kjempe for geografisk enhet og aktivt søke forlikelse blant Guds folk. Bærer du på noe, omvend deg selv og finn nåde. Så må vi engasjere oss og bære lyset ut til alle nasjoner og alle samfunnets områder. For kunnskapen om Herrens herlighet skal dekke jorden!
Det er tid for omvendelse. Kanskje begynner det med meg selv?
