av Det hersker vel lite tvil om at tankeløshet ikke fører til noe godt. Vi har nok alle hatt vår anledning til å lære dette. Konsekvensen kan til tider være alvorlig. Forhåpentligvis kom det lærdom ut av det.
I en nasjon som Norge er det grunnlovsfestet at folket er nasjonens lovgivende forsamling. Det betyr at det er vårt ansvar å holde nasjonens kurs. Vårt styresett kalles demokratisk, fordi det er ment å være av folket. Dette betyr også at dersom vi ikke er et oppegående folk, kan vi lett komme ut av kurs. Å abdisere denne rollen er ikke et alternativ, men like fullt det som lett skjer. Hvorfor?
Det er krevende å være engasjert, spesielt når samfunnet blir komplekst. Ingen kan bære alt dette i egen kraft. Derfor er det at folket må ha grundig forståelse av premissgrunnlaget for nasjonen og være i stand til å se når ting må påpekes. Dersom vi gir fra oss ansvaret for å vokte nasjonen til de folkevalgte viser historien at de raskt skapes et skille hvor folket i realiteten får stadig mindre inflytelse. Uten forståelse og engasjement er veien til å tape en nasjon så altfor kort.
Derfor må vi være et tenkende folk. Vi må stadig bruke tid på å granske den bygningen som nasjonen er. Finnes det revner? Er det steder som trenger forsterkning? Har vi angrep fra ytre fiender, eller eroderes vi fra innsiden? Å vokte en nasjon er en alvorlig oppgave som alle borgere må være med på.
Til høsten har vi valg. Kjenner du Norges identitet og vet du hvilken vei vi må gå? Skal vi fortsatt regnes som en fri nasjon, eller skal også Norge falle for det totalitære? Nå trenger vi våkne mennesker som kjenner tiden og hva som trenger å gjøres.
Den som ikke tenker selv blir raskt en annens slave. Da er det andre som tenker for deg.
Stadig årvåkenhet er frihetens pris.
