av Det var en grunn til at Jesus kom til verden for å bære dens synd og smerte. Han ble regnet blant overtredere, denne aller helligste himmelske kjærlighet. Kontrasten er enorm. Hvor lavt kunne han gå? Det som gjør det umulig for oss å gjenta er at det var den evige hellige Gud som fra evig tid har vært ydmyk og saktmodig, ren og rettferdig. Denne evige kjærlighet som allerede var en tjener, gjorde seg enda lavere. Når det begynner å gå opp for oss hva Jesus virkelig gjorde finner vi intet sted å gjemme oss. Vi er strippet for alternativ. Vi kan løpe bort fra ham, vel vitende om vår egen tragedie, eller vi kan vende oss til ham og la ham knuse oss. For, alt vi har holdt fast i er bare en fasade uten substans. Skallet er verdiløst. Det er like fullt kjærligheten til dette verdiløse som holder oss fra å la ham knuse oss. Det betyr også at vi ikke er i stand til å tenke rasjonelt når vi er fanget i vår egen synd. Fra utsiden ser man at det bare finnes en logisk løsning, men selv stritter vi ofte imot. Hvorfor la oss knuse? Det er smertefullt. Argumentene vil ingen ende ta. Vi får ikke fri. Han kaller på oss, inn til livet. Hva blir svaret? Før eller siden skal jeg knuses uansett. Hvorfor vente?
Denne spenningen lever mennesker med hver eneste dag, troende og vantro. Lyset har kommet til verden og det gir oss ikke fred. Det skinner inn både her og der. Det plager oss når vi selv har mørke steder i livet. Hvorfor ikke være fri? Hva er frihet? Skulle ikke det være å kunne elske? Elske slik han elsker oss?
Er det ikke frihet å slippe tak i bitterhet, sinne, sjalusi, frykt, hat, gjenstridighet, begjær og alt som fanger?
Å bli knust er det mest befriende. Da må alt som ikke har verdi dø. Da slippes jeg ut av fangehullet. Da våkner et nytt liv i mitt indre. Da fester ikke det onde seg lenger i mitt hjerte. Da kan jeg dvele i Hans nærvær og jeg kan lære å vandre på hans veier. Da kan livet som er evig starte, nå.
«Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.» (Jes 53:5)
