av Det er vel ingen overraskelse at det er under prøvelser vi lærer oss selv å kjenne. Det er underlig hvor lett det er å underholde løgner om seg selv helt til noe prøver oss. Prøvelser kan være så enkle som spørsmål fra mennesker rundt oss. Vi kan også prøve oss selv ved å stille gode spørsmål. Den hellige ånd prøver også det som bor i vårt indre.
Skal vi prøve oss selv vil vi som oftest ikke prøve de mest sårbare områdene. Menneskene rundt oss kan også stille gode spørsmål, men vi kan unngå dem med måten vi svarer på.
Ofte er det omstendigheter som virkelig får skinne lys inn i våre liv. Som Jesus sa, til og med syndere er i stand til å elske (agape) dem som velsigner dem. (Luk 6:32) I essens betyr det at vi ikke utvikler karakterstyrke når alt vi opplever er medgang. Sannheten er nedlagt i skaperverket. Slik bryter et lite frø seg gjennom jordsmonnet. Slik blir diamanter og edelstener til. Stål som herdes i varme får ekstra styrke. «Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre.» (Ordsp 27:17) Prøvelser både former oss og viser hvem vi er.
Mennesket kan ikke eksistere i egen kraft eller visdom. Vi har behov for å være knyttet til noe større, en kilde som gir oss liv. Kulturer med utpreget ateisme er ofte fylt med håpløshet. Mennesker lever da i konflikt med hvordan de er skapt. Fordi vi også i stor grad har skapt et informasjonssamfunn mangler vi forståelsen av det relasjonelle fundamentet i kommunikasjon og samfunnsbygging. Vi sam-eksisterer til tider mer en vi virkelig har fellesskap. I et informasjonssamfunn er bærebjelken av tillit ikke alltid så sterk som vi tror. Når vi går bort fra reformasjonsarven som ble bygget på Skriften kan hva som helst erstatte det. Er vi ikke selv forankret vil vi da bli ledet på ville veier. Dette skjer fordi vi da driver sammen med kulturen. Normene endrer også oss fordi vi har forankret oss selv i kulturen, heller enn i Guds vesen.
Hva vi tenker om livets opprinnelse, verdighet og verdi, retten til å råde over eget liv og eiendom, hva en nasjon er og mange av livets store spørsmål, preges i stor grad av hvor ankerfestet vårt er. Når sannhet forsvinner er det bare to andre veier til hjertet, frykt eller bestikkelse. Man kan undertrykke eller villede. Uansett er det løgn og mørke som råder.
Det skjer noe underlig med samfunnet når sannhet ikke lenger bærer det. Da forsvinner limet som en gang holdt oss sammen. Mennesker blir opptatt av seg selv på så mange måter. Sannhetens loddesnor blir borte og de fleste individene forsvinner ofte inn i en tendens mot lovløshet, eller anarki. For å kompensere for dette blir myndighetsuttrykk ofte mer inngripende og totalitære. Dermed får man en spenning i samfunnet. Den kan ikke vare til evig tid og må på et tidspunkt korrigeres.
Under rettssaken mot krigsforbrytere etter den andre verdenskrig ble en av Hitlers nærmeste, Hermann Göring, spurt av aktoratet: «Hvordan fikk du det tyske folket, et av verdens mest utdannede folk, og av de mest tolerante i verden – Weimarrepublikken var et av verdens sterkeste demokrati – hvordan tok du disse velutdannede menneskene, så oppvakt og så tolerante, og gjorde dem til lydige slaver som begikk noen av de mest brutale gjerninger i menneskets historie?
Göring svarte, ‘Å, det er en enkel sak … og det virker, ikke bare under fasciststyre, men det virker i demokrati, i monarki, i kommuniststyre, hvilket som helst styre… Myndighetens oppgave er å skape frykt i folket, og om du kan holde dem under frykt, kan du få dem til å gjøre hva du vil. De vil bli som sauer.»
«Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. For frykten har med straff å gjøre, og den som frykter er ikke blitt fullkommen i kjærligheten.» (1 Joh 4:18)
Det er tid for å la Gud skinne sitt lys inn i våre hjerter. Hvor har vi vårt ankerfeste? Hvor er håpet vårt? Har vi i essens over tid blitt kultivert til ateistiske humanister, eller sitter ankeret godt festet innenfor tempelets forheng, i Guds nærvær? Det er ofte omstendigheter som hjelper oss å se dette.
Dersom du har mistet tro til Gud er dagen i dag perfekt til å omvende seg. Han vil gi deg håpet tilbake når du åpner ditt hjerte og bekjenner din håpløshet. Han vil hjelpe deg og rense hjerte og tanke. Frykt skal ikke råde over deg når du kaster deg på Frelseren. Dersom frykten har blitt din konge er kjærligheten borte. Da er du ute av stand til å elske Gud og din neste med alt hva du er.
I dag er frelsens dag.
