av Det er lenge siden Noah og hans familie levde på jorden, men det var bare Noah som fant nåde for Gud. Uten ham må vi nesten anta at alt håp var ute. Da livet fortsatte med ytterst få mennesker på jorden, talte Noah ut det vi kjenner som velsignelser og forbannelser over sine tre sønner.
Kana’an var Kams sønn. Å forbanne sin egen sønn var det samme som å forbanne seg selv, derav ser vi at Kana’an nevnes istedet for Kam. Noah sa: «Forbannet være Kana’an! Trellers trell skal han være for sine brødre.» (1 Mos 9:25)
Ser vi på folkeslag eller etnisitet, er Kams sønner, eller dem hamittiske avstamning, de vi ofte regner som urbefolkning. Det innebærer også det meste av Afrikas folkeslag. En av grunnene til at de regnes som urbefolkning ligger i det som skjedde i Babel. Babels oppvigleri mot Gud ble ledet av Nimrod, barnebarn av Kam. Da folkene ble spredt ser vi at Kams slekt fikk mye mer av denne konsekvensen over seg enn Sem og Jafet. De semittiske folkeslagene har i stor grad blitt boende i midtøsten, mens Jafet, eller de indo-europeiske etnisiteter kan spore sin utvikling gjennom både språk og demografi.
Det er en kjennsgjerning at Kams barn har blitt sett ned på gjennom historien. Vi ser det nettopp ved behandlingen av urbefolkning når Jafets barn omsider flyttet på seg. Vi ser det gjennom den brutale slavehandelen. Vi ser det gjennom det som i dag kalles rasisme. Samme dynamikk har utspilt seg i tusenvis av år.
Det er bare en som kan sette Kams barn fri. Det er «…han som da han var i Guds skikkelse, ikke holdet for et røvet bytte å være Gud lik, men ga avkall på det og tok en tjeners skikkese på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset.» (Fil 2:6-8)
Kampen mot Kam pågår for fullt i dag. Fordi vi er blinde for agendaen ser vi den ikke. Å hjelpe etniske grupper til å ta på seg en offermentalitet er ikke frigjørende. Det forsterker bare undertrykkelsen nettopp fordi det når alt kommer til alt ikke er andre som undertrykker oss, men vi som lar oss undertrykke. Jesus sa selv at ingen kunne ta friheten fra ham, men han kunne selv gi sitt liv.
Ser vi dypere på abortsaken finner vi at mye av inspirasjonen til dette er nettopp hatet mot Kams barn. Det finnes også uttalte grupper som fremmer det som kalles rasehygiene (eugenics), noe av det vi så manifestert gjennom Adolf Hitlers agenda. Det skulle ikke overraske oss at det florerer av slike agendaer skjult under et skall av dyd. Problemet er at vi ofte ikke bruker ekstra energi på å finne ut hva som skjuler seg bak uttrykkene.
Sems barn og Jafets barn har hatt sin epoke hvor de fikk skinne i sine gaver og sin identitet. De har hatt glanstid. Dette kan vi vanskelig si om Kams barn. For at Kams barn skal forløses må hans søsken innta samme holdning som Jesus gjorde for oss. Han ble vår tjener. Det er ydmykende. Den nedbrutte må løftes opp og få tilbake sin verdighet. Kam har også skadet seg selv. Han har levd i mørket i mye av sin historie.
Vi vet at Jesus en dag skal komme tilbake. Skal vi også se Kam skinne i sin Gudgitte herlighet? Skal Kam, han som ble forbannet, være den som er med på å fullføre oppdraget med å forkynne evangeliet om Guds rike til alle folkeslag? Mannen som hjalp Jesus å bære korset den siste delen før Golgata het Simon og var fra Kyrene. Mye tyder på at han var av Kams ætt. Dette er et profetisk bilde på tiden vi lever i.
Forbannelsen over Kam må brytes. Det skjedde på korset, men utøvelsen av dommen over mørket må vi stå for! Nå er Guds folk satt til å være salt og lys. Hele skapningen lengter etter åpenbaringen av Guds barn!
La oss velsigne Kams barn. De tilhører Guds familie og har en hensikt i tiden vi lever i!
