av Moses gikk mange ganger i forbønn for Israels folk. Vi kan ofte undres på hvorfor Gud valgte dem, men den saken er ganske så klar. Det var på grunn av fedrene; Abraham, Isak og Jakob. Abraham regnes som troens far. Likevel regnes folket som et hårdnakket folk. De kom ofte under Guds vrede på grunn av sin ulydighet. Hvilket bedre materiale for Gud å åpenbare sin ufattelige nåde på?
YHVH åpenbarte seg for Moses på en helt spesiell måte. Moses fikk kanskje en av de mest spektakulære, eller understrekede opplevelsene da Gud åpenbarte sin godhet for ham. Guds navn skulle ropes ut og Moses skulle få se ham. Vi kan ikke gjenta det for ofte. Dette var den evige himlenes og hærskarenes Gud, han som Jesus sa er den eneste som er god, som ga sin egen mening om seg selv. Sannere kan det ikke bli. Klippegrunn kalles det!
«Herren gikk forbi hans ansikt og ropte: Herren, Herren er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet. Han lar miskunn vare i tusen ledd. Han forlater misgjerning og overtredelser og synd. Men han lar ikke den skyldige være ustraffet. Han hjemsøker fedrenes misgjerning på barn og og på barnebarn, på dem i tredje og på dem i fjerde ledd. Og Moses bøyde seg straks til jorden og tilbad.» (2 Mos 34:6-8)
Responsen på åpenbaringen var å bøye seg og tilbe. Moses hadde fått et inntrykk som rørte ved hele hans vesen. Han fikk alt satt på plass. Perspektivet ble korrigert og han inntok sin rette positur foran Gud. Denne holdningen kan vi bare ha når vi virkelig er frie. Det hårdnakkede folket var bundet av sine mørke hjerter. De maktet ikke å bøye seg. Ja, selv Lucifers fall var å forsøke å reise seg og bli lik Gud. Dermed er det noe ytterst mykt i vårt innerste som blir vår største styrke.
La oss igjen minne oss på at det ikke er Guds ego som krever tilbedelse, men nettopp fordi han er så gjennomsyret av kjærlighet og virkelig er andre-sentrert. Han vet at når vi tilber ham, da blir vi lik ham, og det er befriende! «For slik har Gud elsket verden at han GA …» (Joh 3:16a)
I sin samtale med Moses gir Gud løfter om det han vil gjøre. Så sier han: «Du skal ikke tilbe (bøye deg for) noen fremmed gud, for Herren heter Nidkjær, en nidkjær Gud er han.» (2 Mos 34:14)
Hele tiden er sammenhengen folket, eller nasjonen Israel. Vår tilbedelse er altså kjernen til nasjonens liv og velvære. Det handler om hvor vi har vår kilde.
Enok bøyde seg for Gud og fikk vitne som en som vandret med Gud.
Abraham bøyde seg for Gud og fikk løftet som gjorde ham til nasjonenes far.
Jakob bøyde seg for Gud og ble far til Israels tolv stammer.
Job bøyde seg for Gud og fikk åpenbaring, overflod og velsignelse.
Daniel bøyde seg for Gud og ble et evig vitne på Guds utfrielse.
Ester bøyde seg for Gud og ble en nøkkel for jødenes utfrielse.
David bøyde seg for Gud og ble konge over Guds egen arv, en mann etter Guds hjerte.
Maria bøyde seg for Gud og fikk bære Guds egen Sønn i sitt morsliv.
Paulus bøyde seg for Gud og fant nåde til å bli et av historiens mest innflytelsesrike mennesker.
Det vi bøyer oss for vil forme hele vårt liv. Vårt hjertes holdning, våre tanker og våre handlinger vil preges av hva vi tilber.
Hva bøyer du deg for? Hva fyller ditt hjerte? Hvor bruker du din tid? Hva eller hvem fyller ditt sinn? Som i Israels dager er det mange krefter som søker din tilbedelse. Felles for dem er at de hater Gud og søker å stjele, drepe og ødelegge. Er din ånd våken nok til å skille godt fra ondt? Det er ikke bare deg det handler om, men hele ditt folk. Du er en byggesten i Guds store hensikt.
Må 2021 ha tilbedelse som banner. Må YHVH være den du bøyer deg for, i alt!
