av Har du noen gang sett apekatter hoppe fra gren til gren i et stor tre? Dette er et godt bilde på menneskene etter at det ble spist av frukten som ville gi kunnskap om godt og ondt. Ankerfestet var kuttet og kunnskap og informasjon skulle rive i seilene i tusener av år. Hvor lett er det ikke å forandre en mening når vi blir utsatt for helt ny og annen informasjon? Hver dag ser vi det på arbeidsplasser, skoler, i media, politikk og i våre daglige samtaler.
Vi ble ikke skapt for å være informasjonsbasert. Gud skapte oss for å bygge livet basert på tillit, tro og relasjon. Vi skulle først etablere et solid relasjonelt livsgrunnlag, slik at vi på dette kunne vokse i visdom og forstand. Hvilket fornuftig menneske ville inngått en langsiktig bindende pakt basert på informasjon alene? Men fikk ikke Isak og Jakob sine hustruer uten å kjenne dem? Kanskje har vi mistet denne forståelsen i vårt individualistiske samfunn. De visste hvilke familier disse kvinnene kom fra og dermed hvilken substans de var av. Det var et tillitsforhold som gikk dypere enn individet.
Når det relasjonelle ofte er borte søker vi stadig informasjon. Problemet er at informasjon aldri vil tilfredsstille behovet for tillit. Det vi søker gjennom informasjon er ofte kontroll, ikke noen form for nærhet.
I dagens samfunn får vi enorme mengder informasjon uten å vite hvor det kommer fra. Vi underholdes av det og formes av det. Teknologien vi bruker er formet etter jaget på kunnskap og informasjon. Vi kaller det informasjonsteknologi. Dermed kan vi ikke uten videre anta at teknologien er utformet for å tjene menneskets reelle behov. Kan vi gå så langt som å si at den heller tjenere menneskets brutte begjær? Det ligger ikke automatikk i det siden den helt klart kan brukes til så veldig mye godt. Vi må likevel spørre oss hvor det kom fra.
Når den relasjonelle avstanden er stor har vi egentlig et økende behov for å bruke tid på å forstå hva som ligger bak det som kommuniseres. Hvor kommer du fra? Dersom vi antar at symbolene vi bruker alltid har samme mening kan vi lett lures.
I dagens mangfoldige samfunn er det dermed viktig at vi tar oss tid til å bygge relasjoner og skape forståelse. Det er også viktig at vi selv går til de rette kildene for å få innhold til ordene, språket og uttrykkene vi bruker. Altfor ofte går vi dessverre andre veien og utsetter oss selv for enorme strømmer med informasjon og kunnskap, uten å ha denne forankringen.
Konsekvensen må være at vi blir overfladiske og til slutt mangler evne til både refleksjon og evaluering. Hvem bryr seg særlig om hvordan vi definerer ordene vi bruker? Når brukte vi en ordbok sist, og når sjekket vi om definisjonene var i henhold til Guds ord? Hvem har gitt oss innholdet til språket og uttrykkene vi bruker?
Det er nesten å ta for gitt at kunnskapens tre gir interesse for kvantitet heller en kvalitet. Det gjør oss tomme innvendig, jagende etter mer.
Gud er et samfunn. Tre personer som relaterer til hverandre i den dypeste kjærlighet. De stoler på hverandre, har full tillit til hverandre og selv når Sønnen sier at det finnes noe bare Faderen vet, så har han full tillit til sin Far.
Hva er viktig for oss? Jaget etter kunnskap har blitt en stor utfordring, ofte fordi det får større verdi enn relasjonens mer usynlige fundament. Det er ikke enten eller, men vi må forstå at uten et godt fundament kan vi aldri bygge noe som vil stå. Paulus viste oss sekvensen når han skrev: «Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på kunnskap og all innsikt …» (Fil 1:9)
Hvem vi lærer å stole på avgjør også hvor vi vil søke kunnskap. Skriften gir oss nyanser som ikke kommer frem i oversettelsene. Den skiller for eksempel mellom kunnskap [gnosis] og sann kunnskap [epignosis]. Heri ligger det også at vi må skille mellom meninger og overbevisninger. Meninger kan skifte ofte, men overbevisning endres ikke lett. Dette handler også om hva vi er villige til å ofre noe for. Et informasjonssamfunn er overfladisk, mens det relasjonelle samfunnet er sammenknyttet på en mye sterkere måte.
Ser man på et tema som identitet eller nasjonalidentitet forstår man at definisjon har enorm betydning. Den som da sitter med makten til å definere kan bygge eller velte hele nasjoner. I dagen svært individ-sentrerte samfunn er det populært med selv-identifisering, altså at man er sin egen referanse. Når man tar for seg et så viktig tema som identitet forstår vi at det ligger paradigmer bak innholdet. Hvem er du? Kommer innholdet fra deg selv, så kan det være hva som helst. Kommer innholdet fra en ekstern absolutt referanse ser det helt annerledes ut. En båt som seiler midt på det store havet vil aldri komme frem til noe mål dersom man bruker seg selv som referanse. Får man eksterne holdepunkt kan man derimot trygt navigere til havn.
I dag er det behov for å proklamere, undervise og føre tilbake Guds definisjon av vår eksistens. Vårt kall er til å døpe (neddykke) folkeslagene i forståelsen av hvem Gud er og lære dem alle hans veier. Det betyr at vi må være tilstede på samfunnets arena og tale Guds rikes sak. Gud har befalt at alle mennesker skal omvende seg. Det kommer en tid da tomme definisjoner skal bort. Nå er tiden for å tale sannhet og gi det riktige innholdet. Gud mener alvor og det bør vi også.
