av Det er underlig å tenke på at Guds hensikt så tydelig er å bygge gjennom generasjoner. Han var så klar på dette med overføring fra en generasjon til den neste. Vi ser det nedlagt i vår biologi, hvor vi ofte kan se likhet mellom foreldre og barn. Overføring er Guds hensikt. Han tenker kontinuitet, sammenheng og relasjon.
At ting henger sammen ser vi mange steder i Skriften. Gud sier det også. Et eksempel er hans ord til Moses. «Han lar miskunn vare i tusen ledd. Han forlater misgjerning og overtredelser og synd. Men han lar ikke den uskyldige være ustraffet. Han hjemsøker fedres misgjerninger på barn og på barnebarn, på dem i tredje og dem i fjerde ledd.» (2 Mos 34:7) Her ser vi en åndelig dynamikk både på godt og ondt.
Flere steder ser vi at Gud lærer sitt folk om overføringen. «Hør Israel! Herren vår Gud, Herren er en. Og du skal elske Herren din Gud av hele din sjel og av all din makt. Disse ord som jeg byder deg i dag, skal du gjemme i ditt hjerte. Og du skal innprente dem i dine barn. Du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, når du går på veien, når du legger deg, og når du står opp. Du skal binde dem som et tegn på din hånd, de skal være som en minneseddel på din panne. Du skal skrive dem på dørstolpene i ditt hus og på dine porter.» (5 Mos 6:6-9) (Se også 1 Mos 18:19, 5 Mos 4:9,10, 5 Mos 6:20-25)
Det underlige er at selv den aller første overføringen feilet. Gud ga noe til Adam og Eva, men de tok ikke vare på det. Så ser vi historien full av eksempler. Josva, Eli, Samuel, David, Salomo og de mange andre Israels konger. Vi kjenner dem som helter og rollemodeller, men vitnesbyrdet forteller oss at noe ikke var som det skulle. Om Josva og hans generasjon står det «… og etter dem vokste det opp en annen slekt, som ikke kjente Herren, og heller ikke de gjerninger han hadde gjort for Israel.» (Dom 2:10) Ypperstepresten Eli fikk samme vitnesbyrd: «Men Elis sønner var onde menn, de kjente ikke Herren.» (1 Sam 2:12) Hva med søndagsskolehelten Samuel? Får han noe bedre vitnesbyrd? Vi leser: «Men hans sønner vandret ikke på hans veier. De søkte bare egen vinning og tok imot gaver og bøyde retten.» (1 Sam 8:3) David er nok også en helt for mange. Han var en Guds venn og en mann etter Guds hjerte. Historien forteller oss at hans sønn Absalom reiste seg mot sin egen far. (2 Sam 15) Salomo, hans navngjetne sønn, velsignet med visdom, ære og rikdom, endte selv opp i det okkulte. «Og Salomo gjorde det som ondt var i Herrens øyne. Han fulgte ikke trofast etter Herren, slik som hans far David hadde gjort.» (1 Kong 11:6)
Kong Salomo er kjent for sine mange ordspråk. Et av dem treffer godt dette temaet. «Lær den unge veien han skal gå! Så viker han ikke fra den når han blir gammel.» (Ordsp 22:6) Det virker som om Gud har lagt det ned i menneskets natur at vi skal kunne bygge gjennom generasjoner. Hva var det som ikke skjedde i overføringen? Det er mulig at dette spørsmålet rører ved noe av de mest elementære, men samtidig komplekse i tilværelsen. Hvorfor? Hva var det som gjorde at selv ikke Gud satte i gang noe som var forutsigbart? Var det Guds gode hensikt at de skulle feile og føre død, smerte og ødeleggelse inn i skaperverket?
Svaret ligger nok i løsningen som kom flere hundre år senere. Salomo kjente til denne hemmeligheten også. «Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet utgår fra det.» (Ordsp 4:23) Den som kom for å løse fordervelsens grep over mennesket var Guds egen Sønn. Fra Evas synd og frem til Den hellige ånd ble utøst har menneskets tendens vært til å elske synden mer enn rettferdigheten. Paulus skriver det så klart i sitt brev til romerne. «… fordi de syndet alle …» (Ro 5:12b) Jesus kom ikke for å frelse kjødet. Han kom for å sette oss fri i ånden, slik at vi kan vokse til modenhet. Den første Adam ble til en levende sjel og var av jorden. Den siste Adam ble til en ånd som gir liv. Han var av himmelen. (1 Kor 15:45-47)
Med Jesus kom tilgivelse fra synd og rettferdiggjørelse ved tro. Med Den hellige ånd kom kraften til å leve. Han er den som gjenoppretter Guds hensikt. Nå kan vi kjempe kampen der den står, i åndsrommet. Der kjødet før var skrøpelig og så altfor ofte feilet, kan vi nå ta på oss Guds fulle rustning og stå. Kristus i oss gir oss håp.
Jo, det er så mye mer til overføringen, men i Jesus er vi istandsatt. Synden skal ikke råde over oss. Vi kan oppfylle Guds bud og elske hverandre. Dermed kan vi også få en åpenbaring av den godhet som fører oss til omvendelse og til gjenopprettelse.
La oss ha som mål at overføringen skal være vellykket denne gangen!
