av Dersom vi ikke er bevisst på å bygge et fullstendig livssyn basert på Skriften og Guds Ord kan vi lett fylle livet med det som drar oss bort fra Gud. Historien er ganske så full av bevis for nettopp dette. Hvor mange ganger har ikke velsignelse og overflod ført til sløvhet og tomhet? Når vi ikke lenger har noe å kjempe for, ja da slutter vi ofte å kjempe. Det er mange ganger medgang som er vår største trussel. Da tenker vi ikke så skarpt lenger. Vår årvåkenhet blir til bedagelighet. Slik er også den babylonske forførelsen. Vi vender oss bort fra Gud, til oss selv eller overfloden.
Europas nasjoner er et godt eksempel på forførelsen. Nasjoner er fulle av mennesker som på individuelt nivå har kommet under sløvhet. En har åpnet opp for åndskrefter som bygger sine festningsverk. Hvordan skjer det? Jo, når man får innovative uttrykk i samfunnet, så bygger man til slutt institusjon rundt dem. De får en form man kan gjenkjenne. Dette kan være kirker, idrett, kunst, aviser, radio, TV, film, musikk og så videre. I stedet for å vokte over innholdet, blir vi voktere av institusjonen.
Ole Brumm og hans venner er fremstillingen av en verden som er lykkelig og utopisk, uten særlig ansvar, og helt uten Gud. Der får vi presentert den ultimate babylonske løgn, at vi er oss selv nok og at det ikke er behov for hverken Gud eller frelse. Humanismen måtte begynne med Gud, for han er den eneste som definerer mennesket som unikt. Så kom løgnen om at mennesket kan frelse seg selv. Da forsvant ankerfestet og all sannhets referanse.
Løgnene som forfører oss er små, men kløktige. Eva mente hun ble lurt, der i Edens hage. Vi har allerede tapt grunn fordi vi ble sløve. Nå må vi våkne opp! La oss ikke forføres til å tro at Ole Brumms verden har noen fremtid!
