av Gjennomsnittsmennesker finnes ikke. Vi er alle unike. Samtidig må vi innse at man i etablerte samfunn ofte har visse uttrykk som i større eller mindre grad påvirker folket. Dette kan være individer, media eller annet. Kanskje er det en avis du alltid leser, eller en radiokanal du alltid lytter til. Er det mulig at vi blir en flokk som ikke tenker særlig mye selv, nettopp ved å sette bort ansvaret for å kvalifisere innholdet vi fyller oss selv med?
Da Jesus døde var det bekvemt for de jødiske religiøse lederne. Det var også bekvemt for romerne siden han hadde vært en urokråke i samfunnet. Det historiske er at Jesus ikke forble død, men sto opp igjen etter tre dager. Det ble noe svært så ubekvemt, spesielt for de religiøse lederne. Hva sier så historien? Jo, yppersteprestene kom sammen med de eldste til rådslagning. «… de gav soldatene rikelig med penger og sa: Dere skal si: Hans disipler kom om natten og stjal ham mens vi sov. Og skulle det komme landshøvdingen for øre, skal vi tale vel med ham så dere kan være trygge.» (Mt 28:12b-14) Ordene som ble talt blant jødene har holdt seg til denne dag.
Jesus kom for å konfrontere mørket. Sannhetens lys skulle skinne inn i skitne hjerter. Mange erkjente sin synd og omvendte seg, mens mange elsket sin synd.
Når du i dag kjenner denne historien og vet at det jødiske samfunnet ble gjennomsyret av denne løgnen, hvor mye tillit ville du gitt til dem som sto bak løgnen? Det er åpenbart at gjerningene deres var av mørket og at de dermed hadde en annen agenda.
I dag tvinges vi til å stille oss selv samme spørsmål. Vi har vokst opp med samfunnsuttrykk og institusjoner som vi lærte å stole på. Over tid har vi imidlertid sett at innholdet har endret seg. I dag er det liten tvil om at de aller fleste store medieuttrykk har store integritetsproblemer. Holder man Bibelen som loddesnor kommer konfliktene på rekke og rad.
Sannhet, familie, mann, kvinne, ekteskap, kjønn, livets verdi, ansvar, nasjonen og en mengde andre områder defineres bort fra Skriftens ord. Det vi ser er den samme løgnen som jødene fikk presentert: Jesus er død. Gud er død, som Nietsche sa.
Når skole, stat og media blir talerstoler for det som står Gud i mot, er det tid for å stille spørsmål. I hvilken grad fortjener de å definere noe som helst når de har fornektet selve Sannheten? Journalisme har blitt til agenda-styrt aktivisme. Politikk har blitt til religiøs fanatisme. Lærere har blitt prester for avguder.
Det gjør kanskje vondt å erkjenne det. Vi har vokst opp med overflod og sett at velsignelsen har blitt til forbannelse. Vi hadde ikke noe å slåss for lenger og ble sløve. Våre sinn ble passive og vi tenkte ikke selv. Nordmenn regnes som ett av verdens mest konforme folk. Når alle tenker likt, er det ingen som tenker selv. Nå er Norge invadert av ideologier som står Gud i mot. Selv blant Guds eget folk finnes tankesettene, festningsverkene som holder oss borte fra å kjenne Gud. Mange kristne står og taler Gud rett imot ved sin livsførsel. Vi har godtatt drap på det ufødte liv. Vi har begått samme synd som Israel ved å sette staten i Guds sted, fra vugge til grav.
Det er tid for omvendelse, men dersom vi ikke har vilje til å sette Skriften som loddesnor er vi på vei langt inn i et babylonsk fangenskap. Nå er det tid for å ta ansvar, for nasjonen. Norge var Guds ide, og han er vårt eneste håp.
Vi vil helst ikke innse at vi har blitt forrådt. I dag vokser barn opp i Norge som ikke får lære at Skriften er grunnboken for livet og at Jesus er den eneste veien. Samfunnet vårt er dessverre gjennomsyret av samme løgn som jødene fikk høre. Det betyr at vi selv må ta ansvar, stille spørsmål og granske sakene. Vi kan ikke bare naivt sluke alt vi ser og hører i media, eller fra staten. Norges Grunnlov bekrefter at det norske folket er Norges lovgivende forsamling. Det betyr at vi er dem som skal holde staten og alle institusjoner tilregnelige. Dermed må vi være de mest opplyste og utdannede. Vi kan ikke sette bort dette til andre. Da har vi tapt nasjonen.
Og kanskje er det nettopp der vi er. Har vi satt bort ansvaret som egentlig ligger på oss selv og i våre familier? Den som har definisjonsmakten er den som bygger samfunnet. Er det tid for å sette opp status?
Vi trenger frelse, utfrielse fra mørket. Det er her Guds menighet kalles til å reise seg. I stedet for å stige inn i samfunnets sfærer, fortsetter vi å lytte til løgnene. Hvem vil reise seg? Er vi fanget av tanken om kirken som en institusjon, heller enn ‘ekklesia’ som en surdeig? «… og på denne klippen vil jeg bygge min menighet [ekklesia], og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.» (Mt 16:18)
Vi er kalt til å gjøre disipler av nasjonene. Norge ligger i ruiner. Hører vi kallet fra Esra om å gjenopprette tilbedelsen? Hører vi kallet fra Nehemja om å sette murene i stand igjen? Hører vi løftet fra den evige Gud, han som er med oss til tidsalderens ende?
Det trengs et himmelsk mirakel i dag, men vil du være med å rope ut til Gud om at han skal fylle dødningebena med kjøtt, dekke over med hud og gi oss ånd igjen? Vil du overgi deg til Guds evige hensikt? Innhøstningen handler om nasjoner, ikke bare individer. Alle folkeslag skal samles foran Menneskesønnen når han sitter på sin herlighets trone. (Mt 25:32)
La oss nære dette håpet, gå inn i Skriften, rope ut til Guds Ånd og be om at vi skal fylles med kraftens Ånd og Guds evige visdom, slik at vi kan vandre på hans veier og se Norge ført inn i Guds hensikt. Vi skal stå på sauenes side når Menneskesønnen dømmer nasjonene!
