Det er underlig hvor lett vi underholder lære som ikke stemmer med virkeligheten. Noen sa en gang: «Evig årvakenhet er frihetens pris«. Dette står som en evig sannhet. Når vi sovner blir vi sårbare.
Hvordan kunne Jesus, denne verdens skaper og opphav, bli gjort så irrelevant i samfunnet? Hva er det ved ham som er så lite attraktivt? Svaret er nok at det ikke finnes noe som helst å sette fingeren på ved Jesus. Det er ikke han som er problemet. Problemet ligger dypt i vårt eget indre.
Eva sa at hun ble lurt. Hun må dermed ha vært umoden og naiv. Da slangen fristet henne ble hun ført inn i mørket, steg for steg, helt til hun omfavnet det. Da var det for sent. Skammen må ha vært ubeskrivelig. Kjærlighet ble vendt til frykt. Substans ble vendt til tomhet. Renhet ble til urenhet. De hadde kjent Ham og nå hadde de forrådt Ham, den beste av alle. Ingen over, ingen ved siden. Å, hvor bittert det må ha smakt i deres indre.
På dette lerrettet begynner så Gud å male sin fortelling. En mørk bakgrunn, akkurat som da Han selv hadde skapt alt. Han hadde allerede sagt «Bli lys!«. Nå måtte han gjøre det igjen, men ved en helt annen prosess. Han hadde talt ut sitt ord og det ble slik. Guds ord og hans lover var nedlagt. Han kunne ikke bryte sitt ord.
I flere tusen år har Gud jobbet trofast mot målet. Han er ikke ferdig, men stadig mer faller på plass. Han lengter etter å helbrede og å gjenopprette. En Far lengter etter samfunn med sine barn. Løftene er mange, altfor mange til å kunne tvile på hans hensikt.
I tidens fylde kommer han, selv. Skaperen velger å begrense seg til den grad at han legger fra seg sin Guddom og trenger seg inn i de første cellene som skal bli et menneskebarn. Det er eksplosivt! Han gjør seg ufattelig sårbar, som en av oss, midt i mørket. Der kommer han, som et lys til verden.
Vi kjenner ham som Jesus. Jødene ville kjent ham som Yeshua, Yehoshua, eller Joshua. Hva ligger det i et navn? Yehoshua er sammensatt av ordene YHVH og yasha. Det første er navnet Gud åpenbarer seg med for Moses. Dette er samfunnets, relasjonens, kjærlighetens og visdommens Gud. Dette er den evige pakts Gud som åpenbarer seg som JEG ER (YHVH). Dernest følger ordet yasha som betyr å bli satt fri, spesielt fra moralsk mørke. Jesus er den som kom for å fri oss fra synd. Det er den evige Gud som kommer for å sette oss fri og igjen føre oss inn i sin hensikt.
Gjennom hele Skriften ser vi sporene etter Yehoshua. Trofast og utholdende leder han verdens historie fram mot målet. Han er løftet som gis like etter Adam og Evas synd. Vi ser ham som Herrens engel, som utfrieren, som lederen, som den nådige og barmhjertige. Vi ser ham i Salomos visdom. Vi ser ham som løskjøperen, som kongen, lovgiveren og dommeren.
Så fødes han inn i verden som menneske. Han åpenbarer den evige Far for verden. Han er lyset verden lengter etter. Vi ble skapt for å vandre i det. Og for å understreke sin godhet, er det lyset som blir selve dommen Gud fører over skaperverket. (Joh 3:19) Lyset blir som en ild som brenner bort alt urettferdig. De som elsker mørket mer enn lyset fører dom over seg selv. Alle er invitert til å bli Guds barn, men mange vil ikke. Gud har ettertrykkelig åpenbart sin barmhjertighet, sin nåde, sin kjærlighet og sin rettferdighet i Jesus Kristus. Mens vi ennå hatet ham, kom han til sitt eget. Han ga sitt liv mens vi ennå var syndere. Mer ufortjent blir det ikke!
Hva gir han oss i frelsen? Jo, alt og mer enn det. Vi blir gjenopprettet som sønner og døtre med en evig arv. Vi får kjenne Ham, den evige Far, og være hans barn. Der får vi stige inn i Guds rike, et rike merket av glede, fred, rettferdighet og kraft. Ja, alt som er av Faderen merker Hans rike.
Frelsens rekkevidde er også så uendelig mye større enn vi ofte tenker. Det er ikke bare mennesker som skal frelses. Alt skal bli gjort nytt. Absolutt alt! Skjønnhet, orden og overflod skal gjennomsyre Guds gjenopprettede rike. Og da skal vi være sammen med Ham.
Sannelig er Jesus verdig våre liv. Han vil fri oss fra vår synd og sette oss inn i lysets rike. Hvem har vandret rent i Guds øyne? La oss gjenta Jesu egne ord: «Og han la til: «Det som går ut fra mennesket, det gjør mennesket urent. For innenfra, fra menneskehjertet, kommer de onde tankene: hor, tyveri, mord, ekteskapsbrudd, grådighet, ondskap, svik, utskeielser, misunnelige øyne, spott, hovmod, vettløshet. Alt dette onde kommer innenfra og gjør mennesket urent.» (Mar 7:20-22)
Så står vi alle skyldig foran Guds domstol. Døde. Var det ikke for en som var villig til å gi sitt liv for at vi skal få leve. Han ble et offer som var Gud til behag. Stedfortreder. Ingen av oss ville nok gjort dette for noen som levde i syndene som nevnes over. Dermed er vitnesbyrdet av Guds kjærlighet overveldende. Han løfter oss opp fra gjørma og gjenoppretter. Mange kjenner seg uverdige til å ta i mot et helt nytt liv i bytte for død, synd og rottenskap. Men det er akkurat dette Gud ønsker å gi oss. For en Gud!
Åpenbaringen av Jesus vil ingen ende ta. Dette er knapt å skrape overflaten. Uansett, det er bare ved å stige inni frelsen vi får ta del i realiteten. Da skal vi i sannhet kjenne ham.
YHVH yasha – Yehoshua – Joshua – Josva – Iesous – Jesus
Må lammet som ble slaktet få det han ga sitt liv for!