av Da den protestantiske reformasjonen startet i Tyskland hadde Skriften blitt løftet opp som den øverste autoritet. Senere skulle ‘høyere’ bibelkritikk komme og si at vi ikke kan ta Bibelen bokstavelig. Den er jo menneskeverk.
Dette svekket Guds folk og på den tid Adolf Hitler kom til makten var menigheten maktesløs når det gjaldt å stoppe ham og å forandre tysk kultur. Saltet hadde mistet sin kraft. Menigheten hadde drevet bort fra Guds ord og manglet substans. De var disippelgjort av sin samtid i stedet for å gjøre det motsatte.
Under rettssaken mot krigsforbrytere etter den andre verdenskrig ble en av Hitlers nærmeste, Hermann Göring, spurt av aktoratet: «Hvordan fikk du det tyske folket, et av verdens mest utdannede folk, og av de mest tolerante i verden – Weimarrepublikken var et av verdens sterkeste demokrati – hvordan tok du disse velutdannede menneskene, så oppvakt og så tolerante, og gjorde dem til lydige slaver som begikk noen av de mest brutale gjerninger i menneskets historie?
Göring svarte, ‘Å, det er en enkel sak … og det virker, ikke bare under fasciststyre, men det virker i demokrati, i monarki, i kommuniststyre, hvilket som helst styre… Myndighetens oppgave er å skape frykt i folket, og om du kan holde dem under frykt, kan du få dem til å gjøre hva du vil. De vil bli som sauer.«
Dette skjedde altså for ikke så veldig mange tiår siden. Kan det skje igjen? Er det i ferd med å skje igjen? Har selv Guds folk mistet så mye av Bibelens forståelse at vi ikke er i stand til å respondere på tankegodset vi bombarderes med? Hvor er saltet og hvor er lyset?
Går vi litt lenger tilbake i tid og ser på grunnleggelsen av de amerikanske forente statene, finner vi en nasjon fundamentert på Skriften, nærmest uten like i verdens historie. Bibelens fortelling om jødene og nasjonen Israel ble for disse grunnleggerne malen de bygget etter.
Theodore Roosevelt var president helt på begynnelsen av 1900-tallet. Han sa: «Bibelens lære er så sammenvevd og flettet sammen med vårt borgerlige og sosiale liv at det ville være umulig for oss å tenke hvordan livet ville være dersom denne læren ble fjernet.»
Franklin D. Roosevelt var president noen år senere. Han sa: «Vi kan ikke lese historien om vår oppgang og utvikling som nasjon, uten å regne med den rollen Bibelen har hatt i å forme republikkens fremgang.«
Noen hundre år tidligere, tidlig på 1600-tallet, var det en gruppe mennesker som ble forfulgt fordi de ønsket å ha frihet til å tilbe Gud som de ville. De mente at Englands konge ikke hadde myndighet til å bestemme over dette. Det endte opp med at de flyktet fra England til Nederland. Der bodde de i en del år i byen Leyden. Her skulle de få verdifull opplæring til det som lå foran. Menigheten deres ble ledet av John Robinson. Han underviste dem om Skriftens relevans på alle livets områder. De lærte at dersom de skulle ha et fritt samfunn måtte Bibelens lære være deres loddesnor.
Når disse Pilgrimmene så forlot Nederland på skuta Mayflower, seilte de med drømmen om et sted hvor et nytt liv kunne bygges i et fritt land hvor de kunne tilbe Gud som de selv ønsket. Før de gikk på land i området som kaltes Plymouth-kolonien skrev de ned et dokument som skulle fungere som et grunnlovsdokument blant dem. De kalte dette «the Mayflower Compact». De forsto hvor viktig lov og rett var for å ha et fritt samfunn.
Gjennom USAs grunnleggelse og tidlige historie var Bibelen en grunnstein. I hele samfunnet var det forutsatt at folket kjente Skriften. Barna begynte tidlig å lese og studere Bibelen, og voksne leste regelmessig gjennom hele boken. Ser man på USAs uavhengighetserklæring er den gjennomsyret med Bibelsk innhold. Også grunnloven er bygget på samme gjennomsyrede fundament.
Også Norge er velsignet med å ha bygget nasjon på Skriftens fundament. Grunnleggerne la den kristne troen ned i fundamentet og viste oss at kun når denne bevares vil nasjonen kunne bevares. Tragedien i dag er at noen knapt nevner selv Norges Grunnlov, enda mindre Bibelen som selve verdigrunnlaget for vår nasjon. Hvor er saltet?
Menneskers og nasjoners natur forblir det samme. Vi har vår opprinnelse i Guds hjerte. Falsk lære, som evolusjon, vil føre oss inn i mørket, men det endrer ikke på tingenes natur. Vi er skapt for å leve i lys og i sannhet. Vi er skapt for å vandre på Guds veier. Jesus Kristus er og forblir vårt eneste håp. Han er ikke bare en personlig frelser. Han er hele skaperverkets frelser. Han er også nasjonenes frelser.
Har vi sett bønnen Jesus lærte sine disipler skje? Har Guds rike kommet til jorden? Jesus sa også at vi skulle gjøre disipler av nasjonene. Er oppdraget fullført?
Gud reiste opp Israel som et vitne for alle verdens nasjoner. Flere nasjoner har sett verdien i å lære fra dem, men vi lengter fremdeles etter fylden. «Se, hvor godt og vakkert det er når brødre bor sammen!» skrev David i Salme 133.
Det er tid for å gå inn i Skriften og søke åpenbaring av Skaperen, skaperverket, Guds veier og vår hensikt i tiden. Han er fundamentet for hele vårt liv. Hans visdom overgår alt. Med Guds Ord i våre hjerter kan vi frimodig gå ut og gjøre disipler av alle folkeslag, slik at de kan kjenne Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd.
Må Gud gjøre oss til salt og lys igjen!
