av Mange av bibelfortellingene får et veldig romantisk preg når vi først hører dem som barn. Kanskje tar vi ikke nok tid til å vokse i forståelsen av innholdet?
En kveld sa Jesus til disiplene: «La oss sette over til andre siden av sjøen.» (Mark 4:35) Skriften har flere beretninger om det å krysse over. Det markerte Israels utgang fra Egypt. Det markerte deres inngang i det lovede landet. Det er en slags omskjærelse som skjer når det krysses over. Noe mer ble forventet på andre siden. Det samme skjer når Jesus tar med disiplene sine over sjøen. Han forberedte dem ikke på det som skulle skje mens de var i båten. Selv med Jesus i båten ble den sterke vinden for dem en umulighet, ja det markerte slutten. De ble håpløse.
Jesus ble vekket. De måtte altså rope ut om frelse, selv med Jesus midt i blant dem. Dette viser noe av vår verdi som mennesker. Vi er ment å engasjere oss i våre omstendigheter. «Da reiste han seg, og han truet vinden og sa til sjøen: Ti, vær still! Og vinden la seg, og det ble blikk stille.» Så gjør Jesus som han så ofte gjør, han utfordret dem og sa: «Har dere ennå ikke tro?«
Slik var det da Israel sto foran Rødehavet. De sto foran en umulighet. Ved profeten Moses ble de ledet gjennom det umulige. Gud utfridde dem. Senere skulle Gud også utfri dem både i kriger og fra pest og plage. Han vil at vi skal hvile i tro til ham, ikke lure på hvordan vi skal utfri oss selv.
Slik er det også i dag. Vi har løfter om et rike som har kommet, om et løftesland som vi skal innta. Likevel ser det mørkt ut. Er det grunn til håp? Skal vi bare vente på at Jesus skal ta oss bort herfra? Er det alt? Det han gjorde var å forlate oss med håp og en visjon å holde fast i, midt i prøvelsene. Så fikk vi Den hellige ånd! Vi er i storm. Mørket virker å trenge seg på. Svarer vi i tro, eller setter vi oss ned i vanntro?
Jesus tok dette med tro alvorlig. Det har med hva vi nærer i vårt indre. Hvilken lære er vi lydig mot? «Men tro er full overbevisning om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser.» (Heb 11:1) Troen er aktiviseringen av håpet. Derfor utfordrer Jesus oss på tro.
Hva ser vi på andre siden av stormen? Gud talte gjennom profetene og sa: «Enda en gang, om en liten stund, vil jeg ryste himmelen og jorden, havet og det tørre land. Jeg vil ryste alle folkene, slik at alle folkenes lengsel skal komme, og jeg vil fylle dette hus med herlighet, sier Herren, hærskarenes Gud.» (Haggai 2:7) «Jeg vil omstyrte kongerikers troner og gjøre til intet kongerikers troner og gjøre til intet hedningerikenes makt.» (Haggai 2:22)
La oss ikke gi opp håpet om utfrielse selv om prøvelser kommer vår vei. Mange er de som reiser seg imot Gud, men de skal ikke stå. Vi må være trofaste og holde fast i løftene. Gud vil ikke svikte, men vi må holde fast i Ham.
La oss se gjennom stormen. Vi skal over til den andre siden! Ha tro til Gud!
