av Da de siste profetene stilnet i jødenes gamle skrifter, var det stille, lenge. Det regnes 400 år med lite eller intet manifestert vitnesbyrd. Det var i det naturlige. I åndsrommet var Gud aktiv og det ble forberedt en himmelsk invasjon.
Slik er det å vandre i tro. Man ser det som ikke kan sees. Profetene kaltes også seere i gamle tider. De så det som ikke var, men talte som om det var. De fikk en himmelsk åpenbaring.
Når mørket er stort skjer det noe i åndsrommet. Israel ropte ut til Gud når trengselen ble for stor. Da svarte han i sin barmhjertighet. Vi må forvente at dette skjer også i dag. Det er ikke tid for å være motløs, men å oppmuntre seg selv i Guds ord. La oss minne oss selv på hva han har sagt. Proklamer det. Be det ut. Syng det og. Minn andre på det. Nå investeres det i fremtiden.
I årevis har det gått opp bønn for nasjonene i midtøsten og i Asia. Det skal bære frukter i sin tid. Det stiger opp bønn og lovsang for alle nasjoner i dag. Frukten skal komme. La oss bare være utholdende. La oss dra generasjonene inn i dette og forberede for å innta arv. Det er tid for å bygge. Legg et solid fundament, så skal hele bygningen stå på trygg grunn.
Mørket som kommer over vesten skal også en dag renskes bort. Nå må vi være utholdende foran Guds trone. La ikke mismot få tak i ditt hjerte. Jesus vandret gjennom mørket og vi skal gjøre like så. Forløsningen vil komme i sin tid.
Det bygges moment. Det vil bryte gjennom i sin tid. Nasjoner i midtøsten skal få se sin frelse. Nasjoner i Asia skal få se sin frelse. Nasjoner i Afrika skal få se sin frelse. Rundt om i hele verden skal nasjoner se sin frelse. Disse er sauene som har valgt Guds vei. De skal være velsignet i sin tid, for Herren er deres Gud. Forvent forløsning.
