av Ser du flisa i øyet til andre, men ikke bjelken som står fast i ditt eget øye? Ja, er det ikke ofte vi kommer i vane for å dømme andre, mens vi ikke enser oss selv? Så kommer oppvåkningen og vi må erkjenne at det står minst like dårlig til hos oss selv. Hvorfor er det slik?
Som mennesker er det lett å dømme folk etter kjødet, eller bokstaven. Det er fordi vi observerer gjerninger, men vi klarer ikke å se hjertet, eller hva som er motivasjonen bak det som skjer.
Jesus fortalte en lignelse om to tjenere som hadde gjeld. Den ene hadde enorm, nærmest ubetalelig gjeld, mens den andre skyldte forholdsvis lite. Den tjeneren som skyldte mye tryglet om nåde. Herren var barmhjertig og ettergav ham gjelden. Denne tjeneren var likevel ikke i stand til å tilgi sin medtjener som skyldte lite. Fordi han ikke selv kunne vise nåde mot sin neste, førte han gjelden som var ettergitt, tilbake over seg selv. (Matt 18:23-35)
Jesus sa også: «For dersom dere ikke tilgir menneskene deres overtredelser, da skal heller ikke deres Far tilgi det dere har forbrutt.» (Matt 6:14)
Det vi lærer av Gud er at dom ikke er hans første respons. Han er barmhjertig, langmodig, tålmodig og nådig. Dom er alltid Guds siste utvei, nettopp fordi han er den han er.
Dermed har vi noe å lære av Gud. Vi trenger også å lære å se med troens øyne på dette området. Det handler ikke om naivitet, men å kunne skille åndene. Jesus viste oss denne veien da han så hjertene til menneskene rundt seg. Dette har også med å kultivere holdninger som verdsetter menneskene rundt oss. Ser vi med troens øyne kan vi forløse så inderlig mye mer enn vantroens frukter.
Vi vil så ofte ha nåde og barmhjertighet selv, men dømmer andre hardere. Dette er ikke rett og som Jesus sier så fører det dom over oss selv også. La oss be om en ny åpenbaring om den nåde Gud har vist oss, mens vi enda var syndere. Når du dømmer, så vit at du selv kommer under den standarden du bruker. Dømmer du etter kjødet, skal du også dømmes etter kjødet. Da har du kommet under lovens bokstav, og den fører ikke til liv. Må det bli en tuktemester som leder oss tilbake til Guds nåde!
«Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet utgår fra det.» (Ordsp. 4:23)
