av En av Jesu disipler markerer seg på en spesiell måte. Peter var en unik person, sikkert fargerik i både språk og handling. Han ventet sjelden for å reflektere, men handlet umiddelbart. Man kan også si at han var ganske impulsiv. Det er noe barnlig over det, men også noe uferdig. Peter hadde en hunger etter å lære og å oppdage, han søkte ut svar og ville forstå hvordan ting hadde seg. Samtidig var han rask til å dømme i en sak, noe som til tider satte ham i knipe.
Mot slutten av Jesu oppdrag på jorden spiste han sammen med disiplene. Han visste at hans tjeneste var å åpenbare Faderen. Han slo vann i et fat og begynte å vaske disiplenes føtter, noe som i deres kultur ble gjort av slaver og tjenere.
Simon Peter spør Jesus: «Herre, vasker du mine føtter?» Der og da møttes verdens paradigme og det himmelske paradigme som i en kollisjon. Peter må ha vært forvirret. Det vises fra responsen som følger. I sin overbevisning visste han at Jesus ikke kunne gjøre det han gjorde. Han var jo satt over dem. «Aldri i evighet skal du vaske mine føtter!» sa Peter. Han la ikke noe imellom. Klarere blir det ikke. Så ser vi hans lengsel etter å forstå. Da Jesus sa at Peter ikke hadde noen del med ham dersom han ikke fikk vaske hans føtter, omvendes Peter i sin forståelse. «Herre, ikke bare mine føtter, men også hendene og hodet!» Jesus fortsetter å nyansere situasjonen og gir Peter et klarere bilde, hvor han endelig kan forstå hvorfor Jesus vasker føttene.
Noe av det som understrekes gjennom denne situasjonen er vårt stadige behov for å la Jesus få fornye våre tanker og vår forståelse. Det er en relasjonell prosess, hvor vi må gjøre oss avhengige av Guds åpenbaring. Peter handlet ofte i uvitenhet og gjorde ting han angret på. Vi ser det da han forrådte Jesus ved å fornekte ham tre ganger. Peter var den som kappet øret av vakten i hagen. Han irettesatte Jesus da han sa han skulle dø. Det mangler ikke på eksempler.
Jesu liv var et vitne om et rike og en konge som er helt ulik det hans samtid kjente. Han kom for å forklare og være et lys i mørket. Dette lyset skal skinne inn i våre sinn og våre hjerter. Der skjer omvendelsen og forandringen.
Hvor ofte har vi ikke handlet i god tro, men samtidig i uvitenhet? I tillegg til synd er også uvitenhet en årsak til fangenskap og slaveri. Da er vi også blinde for sannheten, akkurat som Peter var det.
Peters forvandling skjedde når han ble fylt med Den hellige ånd, talsmannen som Faderen sendte. Dette er sannhetens Ånd, som verden ikke kan få (Joh 14:17). Dermed blir det så vesentlig at vi døpes i navnet til Faderen, Sønnen og Den hellige ånd, slik at vi kjenner Guds fylde. Uten Ånden er vi fremdeles som blinde, uvitende om det som er av Gud. Disiplene i Efesus hadde omvendt seg, men de hadde ikke fått Ånden. (Apg 19)
Mer enn åpenbaring, er Den hellige ånd også kraften vi trenger. Her har vi det Livet som Jesus snakket om. Det er tilgjengelig, nå. Leser vi apostlenes gjerninger blir det veldig klart at dette er enda mer Den hellige ånds gjerninger i og gjennom apostlene.
Vi trenger også å døpes i Den hellige ånd. Vi må nære Åndens liv i våre. Vi må søke Guds nærvær. Her er den daglige muligheten til å velge hva vi skal vokse inn i. Dette er kampen. Det er ikke automatikk i at Guds Ånd får sin vilje i våre liv. Peter snublet i sin tro da han først spiste sammen med hedningene, men så trakk seg tilbake da det kom jøder. (Gal 2:12)
Så har vi alle behov for å nære vårt liv i Kristus. Når han får satt oss fri er vi sannelig fri. Da er vi ikke lenger slaver av synd, men kan elske, vandre i lys og sannhet. Da kan vi gjøre det gode. Alvoret ligger i at vi lar hele vårt liv komme under Guds herredømme, hans lys og lære. La ikke noe være underlagt verdens lærdom. Det vil bli en mørkets bakdør inn i ditt hjerte, nettopp fordi mørket står i konflikt med lyset. Paradigmene passer ikke sammen i det hele tatt.
Når du står for valg, søk Guds åpenbaring. Gå til den rene kilden, så vil han gi deg lys. Verdens historie er full av eksempel på gode hensikter og mangel på forståelse. Vi trenger både kjærlighet og visdom, slik at Davids ord kan bli våre: «Ditt (levende) ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.«
La oss søke det som er der oppe, slik at Guds vilje kan skje også på jorden!
