av Gud har aldri hatt noen plan B, hvor menneskene skulle fornekte ham. Hans vilje har alltid vært en eksistens hvor alle levde i hans lys og kjente ham. Den realiteten vi nå lever i er ikke Guds vilje, men det er resultatet av noe Gud satte i gang. Fordi vi så ofte erfarer syndens forkrøplende evner, skaper vi lett ett fordervet bilde av alt som kalles menneske. Guds tanke er på langt nær den samme. Vi står i fare for å drive spott av Gud dersom vi mener og sier at hans frelse ikke er i stand til å forløse oss inn i Guds opprinnelige hensikt. Skulle han virkelig betro Adam og Eva et slikt forvalterskap dersom de var fullstendig ute av stand til det? Hele poenget med Guds store fortelling er samfunnet og relasjonen som er tuftet på Guds natur og karakter.
Dersom vi virkelig er skapt i Guds bilde, hvor frie er vi da til selv å være opprinnelsen til det kreative? Kan helt nye tanker få sitt utspring i vårt indre? Var tankene om synd, noe Gud ga opprinnelse til, eller var det konsekvensen av andre moralsk frie vesener som utøvde noe av sin Gud-likhet? Dersom Gud virkelig er god, må det være fordi han alltid er noe annet enn det som ikke er godt. Dermed går det et skille mellom det vi kaller lys og mørke. Han har kunnskapen om både det gode og det onde, men vandrer selv i det gode.
I vår natur ligger det dermed et potensiale. Det kan kun bli forløst når vi har livskraft. Derfor er mennesker som lever i mørket ikke i stand til å gjøre det gode. Derfor er mennesker som er forlikt med Gud gjennom frelsen i Jesus Kristus igjen i stand til å vandre i lyset. Det er ikke en fremtidig realitet. Det er nå!
De store linjene vi aner fra jødenes gamle skrifter er at Gud skal utrydde all urettferdighet fra jorden og en dag gjenopprette alt. Da skal det være fred på jord. I Salme 2 leser vi også at Jesus er arving til alle nasjoner og folk. Jorden og det skapte tilhører Gud. Han har likevel sagt at han virker sine hensikter gjennom menneskene. Dermed kan vi forstå hvorfor han har gitt menigheten en nøkkelrolle i gjenopprettelsen.
Hvor skal lov og rett komme fra om ikke fra de som vandrer i lyset? Hvordan skal verden defineres slik den virkelig er, om ikke av dem som kjenner Gud? Hvordan skal mennesker komme til tro om Guds ord ikke forkynnes?
Guds menighet er de som er kalt ut av mørket og inn i lyset. ‘Ekklesia’ er ordet som brukes på gresk. Gjennom denne gjenparten bygger Gud sitt rike. Vi er ikke kalt til å flykte fra samfunnet, men å engasjere oss. Hva har skjedd i verdens nasjoner når de ti bud ble kastet ut av hjem og klasserom? Villfarelse! Vi har blitt som verden og forkastet Guds evige sannhet. Nå må vi omvende oss og gå tilbake til klippen.
«For en prests lepper skal bevare kunnskap, lov skal hentes fra hans munn, for han er sendebud fra Herren, hærskarenes Gud.» (Mal 2:7) Peter skriver at alle Guds barn er prester. Ja et kongelig presteskap har vi blitt. (1 Pet 2:9)
Jobber vi på lag med Gud i tiden som er? Jesus skal legge alle sine fiender under sine føtter. (1 Kor 15:25) Guds dom over verden var å sende lyset (Joh 3:19). Vi er kalt til å gjøre disipler av alle folkeslag. Folkenes konger skal bære nasjonenes herlighet foran Guds trone.
Det er håp for alle, men hvilken side står vi på? Jesus sa selv at ugresset skal først sankes inn. (Matt 13:30) Han sa at englene skal sendes ut og sanke ut av hans rike alt som volder anstøt, og de som lever i lovløshet. (Matt 13:41) Dette var også profeten Malakias ord. (Mal 4:1)
Guds menighet er kalt til å bygge nasjoner. Hvor har han kalt deg? Er du klar?
