av Profeten Jesaja forkynte ting som ennå ikke har skjedd. Herrens hus skal grunnfestes på toppen av fjellet, over alle andre høyder. Han har satt en dag til dom over alt stolt og høyt. Alt opphøyet skal bli ydmyket. Det kommer en dag da han skal forferde jorden og åpenbare sin herlighet. Da skal folk gå inn i fjellhuler og jordens kløfter og gjemme seg. Når åpenbaringen kommer skal menneskene kaste sine guder av sølv og gull som avfall. Det de engang tilba skal de gi opp. For avgudene, ja med dem er det helt forbi.
Lever vi liv hvor vi øver på denne dagen? Søker vi i dag Herrens hus for å lære Guds veier og vandre på dem? Når vi omvender oss og setter Jesus som konge følger det at måten vi lever livet på endres. Det har konsekvens på personlig livsførsel, på hvordan vi forholder oss til andre mennesker, til vår egen familie, venner og fremmede.
Da Jesus overvant makter og myndigheter begynte denne realiteten. De er avvæpnet og vi kan regne dem som borte. Lær å stå i den nye identitet, samme hva som skjer. Han har seiret og med avgudene er det forbi.
Disse kreftene er nå gjort maktesløse. All makt er gitt til Jesus. Når vi virkelig tror dette skal vi også erfare det. Betyr det at vi ikke opplever motgang? Slik er det ikke. Motgang gir anledning til å vokse sterkere. Jobs motgang var forferdelig, men han kom styrket ut av det. Vi later ikke som om det ikke skjer, men vi holder blikket festet på det som er sant.
Avgudene er avvæpnet. Dagen skal komme da de er fullstendig borte, men nå kan vi øve på det som skal komme.
