Det er vanskelig å forstå den dype smerten Gud opplevde da han så at synden hadde blitt stor på jorden. Hva var det som gjorde at den barmhjertige, langmodige og nådige Gud så seg nødt til å dømme sitt ypperste ved å rydde ut alle urettferdige mennesker?
Gud er hellig. Han er en ren standard vi kan måle alt mot. Da handler det ikke om en lovisk standard, men den innerste rene ånd som alltid søker det gode. Gud i sin kjærlighet og visdom innså at hans eget bilde, skapt for å være mottakere av Guds godhet, hadde vendt seg til mørket. Vold, perversjon, ødeleggelse, terror, brutalitet, urenhet og alle slags styggedommer fylte jorden. Dette stedet som skulle være Guds hellige tempel, hvor han kunne vandre sammen med menneskene, var skittent og lå i ruiner.
Bare Gud vet hvilke høye tanker han hadde for alt han hadde skapt. Vi har aldri kjent dem. Når vi vandrer i samfunnet med Gud kan vi begynne å ane hans kjærlighet for sitt skaperverk. Ønsker man det beste for noen, er det hjerteskjærende når alt ødelegges.
Skal vi forstå Guds smerte må vi kjenne hans hjerte. Da må vi inn i Guds nærvær. Vi må formes av den samme kjærlighet som finnes hos Gud. Da vil vi kjenne at selv om Gud er hellig og ren er det også hans ufattelig barmhjertighet og nåde som i like stor grad driver ham til å søke gjenopprettelse. Guds barmhjertighet er et primæruttrykk for den han er. Dermed søker han ut det skitneste og mest ødelagte, nettopp for å helbrede, gjenopprette og føre det inn i sin hensikt.
Vi ser dette gjentatte ganger i fortellingen om jødene. De var uvillige, men Gud var barmhjertig. Jesus viste oss Guds hjerte når han gikk på jorden. Han søkte også ut de fortapte, syndere og syke.
I dag har mye av det norske samfunnet forkastet Gud. Vi har gjort ham upopulære og malt et stygt bilde av ham. Mange barn vokser opp uten noe som helst kjennskap til Gud og blir ledet inn i liv fylt av smerte. Da har vi ført dom over oss selv. Mørke er fangenskap og straff. Det er vår egen skyld.
Det er tid for at den sanne Gud åpenbares for det norske folket. Han vil føre oss ut av vår smerte og helbrede. På alle sammfunnets områder finner vi mørke. Nå er det tid for lys. Det er tid for at sannhet skal få sin rette plass.
Er du en som kjenner Guds smerte i et av samfunnets områder? Er du kalt til å være en forløper for ting som skal komme? Gjør som Josva og ta mot til deg. Gå over din Jordan elv og innta land hvor Gud har kalt deg. Vær bare frimodig. Se deg ikke til venstre eller til høyre. Du har ikke vandret denne veien før, men Herren din Gud skal vandre med deg.
Se, en ny dag skal komme over Norge. Helbredelse skal flyte gjennom landet ettersom Guds olje får flyte. Du er kalt. Hvem vil gå?