av Jesus svarte disiplene en gang de snakket om mat, at hans mat var å gjøre sin Fars vilje. Det er også her vi får vår sanne næring og forsørgelse fra. Mat til legemet kommer i andre rekke i forhold til det å ta til oss næring av evig verdi. Det Jesus sa, var også at denne himmelske maten har sin virkning allerede nå. Guds rike er her, og vokser i vårt indre. Når vi gir det føde vil det vokse. Hvor mye forventer vi? Eller bare venter vi? Forventning er proaktiv, mens venting er mye mer passiv.
Bruk tid til å lete etter mat. Søk Guds nærvær. Ta inn føde og mediter på det. Tygg på det. Proklamer det. La det definere ditt liv og din verden, så skal du se alt på en ny måte. Den hellige ånd vil rense ditt hjertes øyne. Når du ser klart kan du også beskrive det du ser for andre. Den himmelske visjonen handler om den Guds vilje som også skal skje på jorden. Skal vi kunne be konkret må vi også se klart og definert. Dersom vi ikke har den himmelske visjonen klar er det vanskelig å be målrettet.
De Jesu etterfølgere som var i Berøa fikk et godt rykte på seg fordi de gikk inn i Skriften og gransket om det var slik det ble forkynt. De tygde seg gjennom utfordringene og kom fram til konklusjoner hvorvidt ting hadde seg slik det ble sagt.
Vi må også ta ansvar for egen vekst og læring. Dermed må kostholdet endres fra flytende til fast føde. Når vi tygger selv må vi investere oss og la føden fylle oss og prege oss.
«Himmelske Far! Lær oss dine veier som du lærte Israels folk dine veier. Må vi ikke bare kjenne dine gjerninger, men også dine veier. Da kan vi gjenkjenne deg når du er på ferde. Da kan vi slutte oss til det du gjør og si ‘Velkommen!'»
Kom og spis!
