av Vår eksistens består av en åndelig realitet og det materielle. Vår sjel er vårt personlige knutepunkt mellom det åndelige og det materielle eller legemlige.
Når åndens verden skal manifesteres i noe konkret må det få form. Guds tanker er alle åndelige i sin essens, men da han skapte universet og alt som er i åndsrommet, fikk det form. Han forpliktet seg. Dette kom ut av Guds umålelige visdom og forstand. Det han satte sammen er så underfullt at vi blir stående og måpe når vi får ny åpenbaring.
Med Gud som utganspunkt formet han altså skapninger i himmelrommet og det svært så konkrete universet som vi kan utforske i det uendelige. En åndelig realitet fikk en spesiell form. I formene ligger Guds kjærlighet og hans lover nedlagt. Hans natur og karakter manifesteres i det vi kan observere. Dermed sier det seg selv at det åndelige utgangspunktet er avgjørende.
I brevet til efeserne skriver Paulus at vi skal bli fornyet i sinnets ånd, altså noe dypt i vårt indre. Det handler om å koble seg til Gud og bli fylt av ham, slik at vår hjerteholdning blir av himmelsk karakter. Da vil våre tanker formes av Ham og i konsekvens våre handlinger.
Når vi gir plass til andre åndskrefter gjennom mørkets lære blir vi formet deretter. Jesus advarte disiplene mot læren som fariseerne og saddukeerne kom med. Det var åndskrefters lære som ville ta dem til fange og bringe ødeleggelse.
Siden Gud er opprinnelsen til alt må vi forvente at Hans ord er gyldig også i hele livets uttrykk. Dermed kan vi komme til Gud og lære fra Ham. Vi kan gjøre det i vår relasjon til ham, gjennom bønn og gjennom Skriften.
Når vi taler ut våre ord, kommer de fra et sted i vårt indre, nemlig hjertet. Der formes våre tanker, ord og handlinger ut fra den som råder i vårt hjerte. Er det kjødet eller mørkets krefter, så vil våre tanker og handlinger være deretter. Er det Jesus som er vår Konge, så vil han virke ut sin hensikt i våre tanker og handlinger. Våre ord har dermed en åndelig dimensjon som vi må være bevisst. Vi er skapt i Guds bilde og evner å forme våre omgivelser både i ånd, sjel og legeme. I Jesus forlikes alt dette og vi ser en ny fylde forløst.
La oss vandre bevisst dette når vi lever våre daglige liv. Vi skaper hele tiden!
