av Dersom alle kulturelle uttrykk hadde sitt utspring i tilbedelse av den sanne Gud ville vi hatt det herlig sammen. Da ville vi sett mangfold slik det var ment å være. Ulike gaver og uttrykk ville strålt ut og komplementert alle de andre. Idrett, litteratur, poesi, arkitektur, kunst, dans, mat, farger, klesdrakter, musikk og så mye annet ville reflektert Guds herlighet. Kultur er det profetiske uttrykket blant et folk som forteller alle hvilke verdier man har og hva som oppfattes som viktig. Fordi det ofte rører hele mennesket blir det også en måte å videreformidle noe til oppvoksende generasjoner og fremmede i landet.
Vi er alle ulike, individuelt og nasjonalt. Mangfold er Gudgitt. I vår frihet til å uttrykke oss ligger også muligheten til å velge hvilken gud man gir sin tilbedelse. Da snakker vi om religiøst mangfold. Noen mener selvfølgelig at de er ateister, men det de som oftest gjør er å sette seg selv i Guds sted.
Når vi tilber i sannhet og ånd vil uttrykkene følge deretter. Da vil alle kulturelle uttrykk herliggjøre den evige Gud. Når avguder får plassen kommer løgn og mørke inn. Dermed blir kulturelle uttrykk en slagmark, hvor åndskrefter utspiller sine kamper gjennom sine tilbedere. Da må vi brått lære oss å vokte våre hjerter for hva som får plass der.
Ser vi på andre samfunnsområder blir det tydeligere. Det handler om å erobre og innta områdene slik at en får prege og regjere over området. Så lenge en har en fundamental forståelse som respekterer individets rett til å uttrykke seg og stå for sin tro og overbevisning kan man ta denne kampen på sivilisert vis. Med en gang livssyn som gir erobreren «rett» til å bruke makt og vold for å fremme sitt syn, får råde, har vi en helt annen situasjon. Da følger en brutalitet og ødeleggelse som river limet i samfunnet bort.
I en tid hvor slik polarisering skjer er det viktig at myndigheten forstår sitt mandat og beskytter de rettferdige fra overgrep. Urettferdighet må også straffes. Dilemmaet vi får er når nasjonens lover ikke lenger reflekterer grunnleggende sannhet om menneskeverd og respekt. Dette er situasjonen mange steder i dag. Dermed kjemper vi en kamp på alle fronter. Mange har underholdt løgner uten å ville svare for konsekvensen av disse. Dessverre er det kun når man begynner å erfare de ødeleggende konsekvensene at mange begynner å vokne. Vi er ikke årvåkne nok til å se trendene på forhånd. Vi har behov for å lære å identifisere premissene og grunntankene slik at vi kan omvende oss.
Det religiøse mangfoldet er en realitet. Åndskrefter har fått tilgang i mange nasjoner, også i Norge. Pluralismen slik vi forstår det i dag vil kun føre til en ting, ødeleggelse.
Nasjoner er reist opp av den evige Gud. Vi vil aldri leve i frihet før vi vender oss til Ham og bygger på sannhetens fundament. Da kan vi se det sanne mangfoldet stråle i sin herlighet. Det er vakkert og attraktivt, akkurat slik som Gud.
