av Skaperverket er frukten av en som er ufattelig god. Den evige Gud ønsket å være din og min kilde i alt. Han er livets kilde og vet at ikke noe annet kan gi oss det vi trenger. Vi ble skapt for å kunne gi respons på Hans kjærlighet. Jesus sa også at vi skal elske Herren vår Gud med alt vi er og har, og vår neste som oss selv. Vi ser en tydelig verdierklæring i dette. Kjærlighet har med hengivelse å gjøre. Kjærlighet og tilbedelse henger nøye sammen. De er rettet mot noe(n) og de former våre liv.
Vi må til stadig gjenta at Skaperen er den eneste med visdom til å veilede oss når det gjelder livets opprinnelse og hensikt. Det er nesten flaut å tenke på hvordan vi så ofte prøver å erstatte Guds visdom med vår egen. Nå for tiden har vi jo informasjonssamfunnet, så det må vel gjøre susen. Men, nei, det holder ikke. Vi har vel knapt sett mer polariserte og syke samfunn enn i dag. Jo, mange er sunne og levealder øker for mange. Likefullt er polariseringen en realitet. Vi lever i samfunn med stadig spenning. Dette er langt fra den shalom (fred) Gud skapte oss for.
Vi har bortforklart Guds relevans, selv om Skriften hele tiden fremhever den. Hvem kan bortforklare at Gud ønsker å veilede oss når det gjelder vårt kall, vår utdanning, vår helse, ernæring, familie, skole, forvaltning og utøvelse av myndighet? Skriften er jo gjennomsyret av visdom.
Våre kulturer har blitt fascinert av annen lære, eller annen surdeig, som Jesus advarte sine etterfølgere mot (Matteus 16). Vi traktet etter noe vi trodde var bedre og behageligere, men det har kun ført til vår ødeleggelse. Nå vandrer vi rundt i mørke og later som om ingenting har hendt. Så kommer rystelse og da begynner vi å rope i vår villfarelse.
Det ligger jo nedlagt i oss å vite at Gud eksisterer. En må jobbe hardt for å bortforklare Ham, og selv da forsvinner Han ikke.
Nå er tiden for omvendelse. Det betyr at vi må vende oss bort fra våre avguder, våre støtter, alt det vi har satt vår lit til i stedet for Gud. Dersom våre samfunnsinstitusjoner leder oss bort fra tillit til Gud må vi også ta oppgjør med dette. Gud er den som dømmer og tar oppgjør med disse. Da er det viktig at vi er rede til å søke Hans visdom og bygge det som er etter Hans vilje.
«For på denne måten har Gud elsket verden, at Han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham ikke skal gå fortapt, men ha liv som er evig. For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli gjort hel ved Ham» Joh 3:16
Våkn opp du som sover! Det er tid for vekkelse.
